For to år siden slapp jeg ut av Blakstad sykehus for de gale og triste for siste gang, etter hundre dager innesperret i et bur. På to år har det skjedd vanvittig mye. Jeg har blant annet klart å kjøpe meg en leilighet. Den kaller jeg Minihimmelen, og er et slags kontemplativt paradis for meg. I paradiset mitt jobber jeg aktivt med kontemplering – som faktisk har blitt jobben min. En nonne arbeider med bønn og meditasjon på heltid. Og jeg er noe i nærheten av en nonne. En nonne, men ikke helt. De sier jeg er den mest utradisjonelle nonnen i verden. Jeg kan leve med det. Når jeg kan gå inn i klesskapet mitt og sitte der og meditere blant sikkert 300 kjoler, eller sitte i sofaen min og beundre alteret mitt. Livet er fint som bruden til Guden, og han verken svikter eller skuffer!