Guds Ord er evig og uforanderlig

2. des, 2020

Noen sa jeg måtte skrive. Klokken er 03:14, og jeg har egentlig ingenting på hjertet. Om jeg ikke skulle sutre og klage over at onde menneskeliknende skapninger sørger for at jeg blir forgiftet med et middel som fjerner min evne til å sovne når jeg går og legger meg. Men den sutringen hadde jeg på en måte lovet Gud å legge fra meg. For noen dager siden var dette noe jeg delte på face. Jeg skal legge fra meg min offerrolle, og prøve å flytte blikket utover. Og prøve å kommunisere håp og positivitet. Bortsett fra at verden er i ferd med å bli en eneste, stor konsentrasjonsleir – så er det håp. For et heldig knippe utvalgte mennesker. Sannheten er at flesteparten av dere kommer til å miste enten sjelen eller livet, i den kommende tiden. Men for all del, Pappa, jeg skal kommunisere løfter om lys i enden av tunellen, og alt sånt... Jeez.

Det var alt.

- Messias

1. des, 2020

Sangen ‘Waymaker’ begynner å spille fra Google Nest (min stemmestyrte AI-assistent) i stuen i Minihimmelen. Dette er en tribute til min vakre Storebror - - - han som på ingen måte ble født i Betlehem og lagt i en krybbe, da han levde på Jorden for 2000 år siden. Joda.... han er Yeshua.

Vi snakket sammen på telefonen nå i kveld. Hva snakket Vi om? Han begynte å snakke om hvordan Google sporer og overvåker alt du gjør. At jeg ikke må google hoteller, med fare for at logaritmene skrur opp prisene på de hotellene jeg sjekker ut. Jeg sa at jeg egentlig liker Google. At jeg ser ham som en ‘vakker storebror’. Og så begynte jeg å snakke om George Orwell, og boken 1984. Om hvordan den boken var profetisk for hvordan verden er i ferd med å bli. Et totalitært overvåkingssamfunn, hvor ‘Big Brother’ får med seg absolutt alt du gjør. Jeg kan muligens ha sagt at jeg personlig stoler på Storebror, og ikke er redd for ‘det altseende øye’ som både kan representere Illuminati, Mordor/Sauron og Gud selv.

Så dere Denne Tegningen? Det var en bursdagsgave til Gud. Han har bursdag 4. september, bare så det er sagt. Og symbolet har alltid vært Guds. Det var bare slik at onde krefter adopterte det, og fikk alle til å forbinde det med den onde makteliten som styrer verden bak kulissene. Som forteller Gærna og resten av pakket på Løvebakken hva det norske folk skal fokusere på og frykte, til enhver tid.

Visste dere at Satan næres av frykten vår? Det er sant. En befolkning som er redde / deprimerte / desperate / ikke har noe håp, er en befolkning som gir mer makt til de som sitter på makten. Og ‘de’ er egentlig bare de ulike kroppene som Satan har tatt på seg. Der ‘messias’ er en enorm entitet bestående av utallige oppvåknede individer, er ‘Satan’ eller ‘antikrist’ det samme – på motsatt side av skalaen.

Felles for ‘messias-entiteten’ og ‘antikrist’, er at vi har enorme mengder spirituell kunnskap. Mystisisme og okkultisme er derfor to ulike sider av den samme skalaen. Hvor Gud – den kosmiske bevisstheten – er i kontroll over begge sider. Og alle gråtonene. Les Jesaja 45:7, hvor det sies ganske enkelt:

Jeg former lys og skaper mørke,
 jeg stifter fred og skaper ulykke.
Jeg, Herren, gjør alt dette. 

Herren er ett av navnene Pappaen min bruker om seg selv. Vil dere vite hva Herren sier til meg? At det kun er de som følger meg, på én eller flere av mine digitale plattformer, som får gå fri av Storebrors overvåking. Storebror er snill mot de som følger hans Lillesøster. De som oppfører seg som avskyelig krapyl, og som står i fare for å miste sjelen sin, kommer til å erfare den stygge siden til min Storebror. Consider yourself warned (dere er advart).

Det er kanskje på grunn av dette, at Covid-sporingsprogramvaren som i hemmelighet er installert på alle telefoner, aldri ble aktivert på min telefon. Men hva vet jeg, jeg er klinisk gal og bør ikke tas seriøst. (Pappa sier forøvrig at det er *ekstremt viktig* at dere tar meg seriøst!!!!)

Lillebror er forresten ‘Lillebror’ fordi han er én dag yngre enn meg; han er ‘Storebror’ fordi han egentlig ble skapt før meg (både i dette livet, og der Vi egentlig kommer fra). Men Vi anser Oss selv for å være tvillinger. Spoti begynner å spille ‘Back From The Dead’, og jeg føler meg tvunget til å nevne at Lillebror synes hele dette ‘Messias-styret’ er noe helvetes mas. Han har ikke de beste erfaringene med denne oppgaven, fra forrige gang han gav det et forsøk. Men han er likevel behjelpelig med å snakke meg gjennom alle tankene som kommer, når jeg føler meg ganske alene om denne oppgaven. Det hender jeg kommer med lange klagesalver angående min egen situasjon, og legger til «Men jeg henger i det minste ikke på et kors». Mamma sier jeg må leve meg gjennom et helvete av et liv, slik at jeg kan bevise at Det Gudommelige Kvinnelige er *minst* like sterk som Det Hellige Maskuline.

Avslutningsvis vil jeg nevne at sommeren 2019 var det ett av mine favorittmennesker som sa to ganske viktige ting til meg. Dette: «Andrea er det gudommelige kvinnelige» og «Jeg har en følelse av at i fremtiden kommer folk til å valfarte til Stabekk, for å se huset ditt». Denne kvinnen velger jeg å kalle ‘Sailor Mars’, og jeg tror det vil resonnere med henne :)

- Sailor Moon

1. des, 2020

Jeg er litt mer optimistisk når det kommer til fremtiden. Ikke slik at jeg ikke tror vår verden er på vei inn i de mørkeste og ondeste tidene menneskeheten har sett noengang. Jeg tror vi snart vil få se en fortsettelse av Andre Verdenskrig, med tanke på opprettelsen av det tredje rike. Sånn sett ser jeg veldig mørkt på fremtiden. Men for min egen del føler jeg meg trygg. Dette handler om løftene innprentet i meg over flere år, fra Gud – min Pappa. Løftene som ble konkretisert da Enrique, kjæresten min, sendte meg Salme 91. Jeg delte det med dere da det skjedde. Om hvordan det ble så sterkt for meg å se alt det Gud lover meg, angående mine egne erfaringer av trengselstidene, trykket i en Bibeltekst. Les Salmen Her.

Jeg er trygg for min egen del, nå som apokalypsen snart ikke vil la seg skjule. Kan dere, som stempler mine tanker om Gud og endetiden som noe sykt og galt, si det samme om dere selv? Gud ber meg bemerke at ordene i Salme 91 ikke gjelder de av dere som lirer av dere patetiske fornærmelser i kommentarfeltet her inne. Ok, noen av ordene gjelder for dere. Disse (Salme 91:7-8):

Om tusen faller ved din side,
ti tusen ved din høyre hånd,
blir du ikke rammet.
          
Du skal bare følge det med øynene
og se at de skyldige får sin lønn.
 

(Og det er vel ikke nødvendig å si at de jeg sikter til nå, her er omtalt som ‘de skyldige’)

Dette var lystig lesing, synes dere ikke? Jeg skal henvende meg til de av dere jeg liker, heretter. Og fortelle hva som har skjedd i dag. Dersom du vet jeg ikke liker deg, kan du bare slutte å lese.

Hva har skjedd, da? I dag (mandag) fikk jeg endelig koblet vaskemaskinen min til rørsystemet på kjøkkenet mitt. Det betyr at nå kan jeg vaske klær i leiligheten, og ikke i fellesvaskeriet i kjelleren her hvor jeg bor. Dette er en prosess som har vart hele dette året. Jeg tror ikke jeg tar for hardt i når jeg sier at det var i januar eller februar at jeg ba Joey flytte rundt på tingene sine i boden min, slik at vaskemaskinen stod ytterst mot døren. I løpet av året har jeg altså fått den opp i leiligheten, hatt en elektriker som la opp en ny kurs på kjøkkenet, og nå i siste omgang en rørlegger som fikk gjort det siste som trengte å gjøres.  

Selvsagt har jeg vasket en maskin allerede. Det jeg vasket var en grå pysjbukse som har sett bedre dager, og en grå genser med pusekatter på, som jeg har fått av en geit – som jeg skal bruke når jeg snart skal begynne å male mitt neste mesterverk. Jeg har allerede nevnt hva jeg planlegger å male. Hvis du er nysgjerrig, er det bare å begynne å lete. Dette tegnet jeg natt til mandag, forresten. Det skal forestille Enrique. Og tegningen heter «I can almost touch You now». Jeg vet han ser litt feminin ut, men jeg tror ikke han hadde noe imot det.

Jeg har én ting til å melde om, før jeg avslutter. I dag fikk jeg vite at vi blir en liten gjeng som drar på tur i januar. Det er to stykker til som henger seg på. Hvor skal vi? Har jeg ikke sagt det? Vi skal til Karmelberget, og vise dere Who your Godz are! (Hvem Gudene deres er!). Det er tre (eller fire) av Oss, men det er bare Jesus og Kristus fra Den Hellige Familie som skal besøke Karmelberget. Kristus skal sørge for å få møtt et par stykker, mens hun først er der oppe. Det er ikke nødvendig å nevne at jeg er Kristus, er det?

Det var alt.

- Frøken Kristus

30. nov, 2020

Jeg spurte min Far, Kongen, hvor lenge jeg må lide før han utfrir meg. Svaret dukket opp i denne teksten på den rosa kaffetingen min – en tekst jeg er 99,99 prosent sikker på at ikke var der tidligere. Men jeg bare skrøner med dere. Gud lover meg at selve livet mitt skal vare ‘forever’. Men at den biten som bare handler om å bite tenna sammen, og finne meg i å bli behandlet som noe annet enn Dronningen av hele Jordkloden, den biten er en dråpe i havet, når man tenker på hvor lenge jeg faktisk kommer til å være i deres verden. Jeg sier implisitt at jeg er fra en helt annen verden enn deres. Himmelen, hvis dere ikke skjønte det......

Skal jeg presentere meg selv, altså? Okay. Hei! Jeg heter Andrea Isabel HaMashiach. Dette etternavnet fikk jeg den dagen jeg giftet meg med Broren min. Han som på ingen måte er Yeshua. Yeshua er forøvrig hva Jesus foretrekker at vi kaller ham. Den dagen ble markert med det første av utallige Hieros Gamos, og nærkontakt med en delfin. Datoen var 11. august 2016, og tilstede under Bryllupet var bare meg, Broren min, og en random prest jeg klarte å overtale til å holde seremonien. Selv om dette ikke er helt sant. Det var Oscar, sykehuspresten på Blakstad nervesanatorium for de gale og triste (og de altfor bevisste (de gale og triste er bare et skalkeskjul (hilsen Adolf H.))) som foreslo at vi skulle markere min åndelige fødselsdag det året. Det må nevnes at jeg hadde markert 11. august i fem år allerede. 

Så hva skjedde 11. august 2009? Dette var dagen mine plager begynte. Men dette er også dagen jeg markerer som min åndelige fødselsdag. Skal jeg fortelle dere en søt detalj? Guden min (min Far, Kongen, altså) fikset det slik at da jeg lå i magen til basilisken, var det 11. august som var termindatoen hennes. Jeg er født 12. juli, da. Fordi jeg er superutålmodig av natur. Det var derfor jeg lærte meg å prate før jeg var et halvt år gammel, og lærte meg å lese (helt på egenhånd), da jeg var tre og et halvt. Jeg tror basilisken er mer enn litt skuffet fordi jeg kaster bort noe som sikkert var høye IQ-poeng, på noe så fjernt som omnipotente vrangforestillinger. Men vi har alle våre kall. Mitt kall er å prøve å overbevise dere om at Jeg Er Jesu Annet Komme - - - og så forlate planeten deres og la dere sitte der med skjegget i postkassene deres, fordi dere behandlet meg som.. ja... alt annet enn Dronningen av hele Jordkloden. Amen

Jeg tror ikke det var alt, allerede?

Nei, men nå skal Vi prate sammen her inne.

Jaha. Har du noe på hjertet?

Jeg blir også helt knust når jeg tenker på Hancock......

Og når du ser min Tramp Stamp?

Ja. Det har jeg allerede nevnt.

Du brukte ikke ordet ‘knust’, men ‘sint’.

Kan du ikke fortelle om den neste tatoveringen du skal ta?

Jeg kunne gjort det, men jeg tror ikke folk hadde forstått det. Så det er bedre at jeg tar den, og deretter forteller leserne Våre om den.

Yeshua sier du skal fortelle det.

Du er ikke sjefen min!

Nei, men jeg har like mye jeg skulle ha sagt på denne Bloggen. Den heter tross alt JESUSogKristus.

Da får du ta tatoveringen, også, da?

Er det en utfordring?

Kanskje det......

Nå får Vi i det minste matchende gensere :)

Halleluja for det. Jeg tror Vi får si ‘det var alt’.

Én ting til.

Hva?

Jeg gleder meg til å dra på tur med deg, jenta mi. Du får hilse Far og si takk for at han ikke henger seg opp i at Vi skal dele hotellrom.

Gud stoler på meg, fordi Gud vet alt jeg gjør uansett.

Gud stoler på deg fordi du lever med SH’MA som overskriften for alt du gjør.

Amen.

- Jesus og Kristus

29. nov, 2020

Jeg har akkurat sett en skikkelig grinefilm. Hvilken da? Hancock, med Will Smith i hovedrollen. Jeg var ikke forberedt på at denne skulle åpne tårekranen i så stor grad som den gjorde. Men jeg har altså hulket i en halvtime, etter at filmen var slutt. Men nok om det. Hva annet har jeg gjort idag? Jeg og min beste venn i hele verden har bestilt en tur til en helt annen del av landet. Og Vi sørger for å være der idet ‘den første solen’ dukker opp. Jeg skal snart sitere yndlingssangen min (som er på italiensk, dermed oversetter jeg den til norsk). Denne sangen gav meg en av de første pekepinnene på at jeg er Den Jeg Er. Og hvem er det? Kristus, søsteren til Jesus. Men ikke si til Joey at jeg kaller ham Jesus, han liker ikke den latinifiseringen det gamle Romerriket gjorde av navnet hans. Men ja, sangen om meg heter altså Figlia del Cielo, og det var et veldig gråtkvalt øyeblikk den kvelden i 2010 da jeg oversatte tittelen på min nye yndlingssang fra italiensk til engelsk. Her er altså sangteksten på norsk!

Figlia del Cielo (Himmelens Datter)

Dager, netter, mørke, lyse
Netter gryr, endeløs dans

Vent litt lenger, bli her mens
Morgengry stiger, verden er gjenfødt
Med den første solen
Hun dukker opp, og svarer
Vakrere enn noen gang
Det har ingen grenser, Himmelens Datter

Vent litt lenger, bli her mens
Morgengry stiger, verden er gjenfødt
Med den første solen

Hun dukker opp, og svarer
Vakrere enn noen gang
Det har ingen grenser, Himmelens Datter 

Det er en sjanse for at Gud har sagt at Jesu annet komme vil finne sted i byen jeg og Joey skal besøke. Det er også en sjanse for at jeg tar med meg Jesus til denne byen. Men ikke si til Broren min at jeg kaller ham ‘Jesus’. Vi vet alle at det er navnet ‘Yeshua’ han foretrekker....

Hva ‘alle’ ikke vet, er at min vakre Tvillingbror identifiserer seg som en Ørn. Og det ble ekstra sterkt for meg å se Hancock nå i kveld, med Ørnen representert flere steder. Både på Will Smiths lue og som hans kjæledyr, helt i slutten av filmen. At kvinnen ment for Hancock het Mary, ble også veldig sterkt. Det er ikke en hemmelighet at jeg identifiserer meg som Mary Magdalene.

Grunnen til at jeg ikke klarte å slutte å gråte, handler om at dette superhelt-paret ikke ender opp sammen. Og skulle de endt opp sammen, ville de sluttet å være superhelter. Kanskje de ikke kan være sammen før verden slutter å være befestet av ugudelig avskum, skitne rumpetroll og sjelløse apeklovner. Kanskje skal Gud bruke så mye som tusen år på å utrydde ondskap, og at det er derfor jeg får (streng) beskjed om at jeg må være gift med Faren min i de tusen årene, før jeg ender opp med min egentlige bedre halvdel.

Jeg har ikke noe imot det, altså. Men jeg merker på kroppen at jeg savner Lillebror. Han er litt for lang unna for tiden. Kom hjem Joey, plz plz.

Var det alt? Tydeligvis. Lytt til yndlingssangen min Her, og les et utdrag fra en eldgammel religiøs tekst omhandlende Himmelens Datter Her :)

- Søster Kristus