Guds Ord er evig og uforanderlig

5. mar, 2021

Hei, verden. Jeg er, for en gangs skyld, hjemme hos Broren min, og skriver til dere. Jeg tok med meg MacBooken hit, fordi jeg trenger å underholdes mens han gjør fornuftige ting i sitt nye palass. Visste dere at Broren min er en Konge? Det burde dere vite, for hadde dere visst dette om meg og min vakre Tvillingbror, hadde vi ikke hatt noen korona å snakke om. Da hadde ‘korona’ vært synonymt med det jeg har på hodet nå.... 

Jeg er møkk lei. Av at frisk luft i lungene ikke lenger er en menneskerett. Verden, slik den er på vei, minner meg om en novelle jeg fikk høre om, da jeg var barn. Plottet var at verden var overbefolket. Alle var klar over dette. Og alle var klare over at var man uheldig, ble man offer for ‘oppryddingen’ som pågikk. Dette foregikk ved at en lang tunnel, som var den eneste utfartsporten fra storbyen og ut på landet, ble stengt. Og alle menneskene i bilene som var så uheldige å befinne seg inni tunnelen akkurat da, ble gasset ihjel. 

Det er ingen varig løsning, i praksis, at folk er bevisst og klar over at myndighetene driver med utrydding av tilfeldige individer. Men de fant seg i det, fikk jeg inntrykk av. Sånn sett synes jeg det som foregår nå virker litt mer holdbart, med tanke på effektivitet av løsningen på overbefolkningproblemet. 95 prosent av verdens befolkning er ikke klar over at 1 prosent går aktivt inn for å utrydde dem. Det er 4 prosent som derimot er våkne og bevisste, og som gjør sitt for å vekke opp de 95 prosentene som sover. Takken de får for dette, er stigmatisering og latterliggjøring. «Ta på deg din ‘tin foil hat’ og la meg være i fred», er nok en ordlyd mange som tilhører de 4 prosentene har hørt minst én gang. 

Dette er en kudos til de fire prosentene som ser hvor verden er på vei – og som ikke lar situasjonens håpløshet knekke deres kampånd. Jeg elsker dere for det dere gjør.

Hvem er jeg? Jeg er Kristus. Dette har jeg visst i ti år, mer eller mindre. Og blir du stigmatisert og latterliggjort fordi du tenker at verden er helvete og de som styrer er djevler i menneskekropp, er det hundre ganger mer stigmatiserende og latterliggjørende å tenke slik - - - og samtidig vite at du er løsningen på problemene. Ja, og være plagsomt åpen om disse tankene på nett. Det har kostet meg vennskap og familierelasjoner. Likevel drives jeg av en nærmest tvangspreget tanke om at jeg ikke har noe valg. At jeg er plassert her i verden, nå i endetiden, for å prøve å redde de heldige utvalgte som forstår at jeg faktisk er den jeg sier jeg er. 

Sagt med andre ord er du nødt til å anerkjenne at jeg er Messias, for å ha en fair sjanse til å komme deg gjennom de neste syv til ti årene med både sjelen og livet i behold. 

På denne tiden i fjor innså jeg noe viktig. At verden er full av mennesker som har en liknende bevissthet som meg. En ‘Kristus-bevissthet’. Det jeg ble fortalt, da jeg ‘kom ut av skapet’ og begynte å være åpen om Hvem Gud forteller meg at Jeg Er, er dette: 

Du kan ikke ha Kristus-bevissthet uten å anerkjenne Kristus.

Det vil være en kamp nå. Kampen vil være om både deres liv og deres sjel. Og cluet her er at det kun er de som fokuserer på å bevare sine sjeler, som vil ha en sjanse til å beholde sine liv. Sagt på en annen måte er det altså ved å gå all in, og fokusere på deres åndelige liv, at dere vil overleve – nå som ‘hyrdene’ går all in, og setter igang masseutryddingen av verdens menneskelige individer. Og Mamma legger til at dere trenger kunnskap om Andresus Messistus og hennes verden; hennes tanker, for å ha den rette innfallsporten til den livreddende åndeligheten dere vil trenge.

Det var alt. Begynn å studer.

- Prinsesse Kristus

4. mar, 2021

Den vitenskapelige artikkelen som jeg skal sende Hit er påbegynt. Aller første setning lyder slik:

«Jeg var syv år gammel da jeg forstod at alle voksne mennesker ikke var psykologer.»

Jeg sender den til dette tidsskriftet med et håp om at de vil trykke den. Hvis de ikke vil det, tar jeg det ikke så tungt. Jeg er nok litt ute av trening når det kommer til å skrive tekster som ikke bærer preg av at jeg har omnipotente vrangforestillinger og både Atlas- og Messiaskomplekser. 

Når sant skal sies har jeg egentlig ikke Atlas- og Messiaskomplekser. Sannheten er at jeg er Messias, og ett av kallenavnene Pappaen min har gitt meg, er nettopp ‘Atlas’. Hvem er Atlas? Jeg tror dette var en av den greske mytologiens titaner. Vedkommende bar Jordkloden på sine skuldre. Det er dette jeg har illustrert her.

Hva har jeg gjort idag? Jeg husker ikke, sånn egentlig. Fordi jeg er nitti prosent sjel, og henter all informasjonen jeg trenger fra min åndelige antenne, har jeg ikke noen særlig hukommelse å snakke om. Men jeg mener å huske at Broren min var her. Det er mulig jeg serverte ham lunsj og kaffe, før Vi så de siste to episodene av serien Vi har sett på sammen, den siste tiden.

Noe jeg faktisk husker at jeg har gjort idag, var å delta på et Fasteretreat over Zoom. Dette blir arrangert over tre torsdager, nå i Fastetiden. Jeg har to søte ting å si om hva dette bragte, for min del. Vi skulle altså meditere over en bibeltekst. Da jeg åpnet Bibelen min, var det faktisk på akkurat rett sted. På første forsøk. Det sier litt, med tanke på hvor mange sider det er i Bibelen. Jeg leste teksten tre ganger, og skulle sette meg ned og meditere over ordene. Men siden Gud styrer hele min bevissthet, var det ikke det å gå inn i situasjonen beskrevet, som var hensikten med min bibelmeditasjon, nå i kveld. Istedet hadde jeg en lang og god samtale med Mannen denne boken i stor grad handler om. Nemlig min vakre Tvillingbror.

Hva snakket jeg og Yeshua om? Det får bli mellom Oss. Men jeg kan røpe at jeg måtte kjempe harde kamper mot meg selv, for å ikke dele en status på facebook som sa dette: 

«I am very sorry, Daddy, but I am already married to my beautiful Twin Brother. How do we go about this?»

...eller noe sånt.

Det er en person i livet mitt som prøver å overbevise meg om at Broren min er Mannen i mitt Liv. Dette er en person som ikke kjenner Broren min direkte, men som har møtt ham, og som vet hvor viktige Vi to er for Hverandre. Hun sier jeg må tenke meg godt om, når det kommer til å invitere Enrique hit, og med tid og stunder gifte meg med ham. Hun vet ikke at Gud forteller meg at 1) jeg er Kristus, og aldri kommer til å dø, og 2) jeg blir lovet at etter å ha vært Pappaen min sin kone i tusen år, skal jeg endelig få lov til å gifte meg med Broren min. 

Nei, det er ikke alt jeg deler med alle. Og sannheten er at mye av ‘galskapen’ min kommer på nett, men ikke i like stor grad når du møter meg face to face. Poenget var uansett det at jeg skulle ønske det var sosialt akseptert for en kvinne å være gift med to menn. Eventuelt få en garanti for at både jeg og Lillebror lever evig. Slik at eventyret Gud forteller meg blir virkelighet. Og jeg kan bli min Bror sin kone når tusen år har gått som Bruden til Guden.

Ps: Jeg er ikke biologisk i slekt med verken Faren min eller Broren min. Det er der vi *egentlig* kommer fra, at vi er i familie.

- Prinsesse Kristus

4. mar, 2021

Jeg skal skrive en vitenskapelig artikkel om hvordan all min kraft og styrke forsvant, i løpet av onsdagen. Og hvordan det var som å skru på en bryter som gav meg energien min tilbake – idet jeg kom inn døren hjemme. Pappa – han som er allmektig – forklarer det med at verden blir mer og mer lavfrekvent, for hver time som går. Og jo mer lavfrekvent verden er (les: i jo større grad verden er helvete), jo mer skade tar jeg av å befinne meg alle andre steder enn i ‘Mini-Himmelen’. Min vakre Tvillingbror minnet meg på dette, nå idag. At leiligheten min er akkurat like mye ‘Himmel’, som den amerikanske ambassaden i Norge er ‘amerikansk’. Jeg bor i en liten filial av Himmelen, midt på Stabekk i Bærum.

Hva har jeg gjort idag? Jeg husker ikke, sånn egentlig. Jeg tror jeg sørget for at jeg og Broren min fikk Oss en ordentlig biffmiddag. Min ‘biff’ var naturligvis vegetarisk. Og den var helt nydelig. Det var Broren min som laget maten. Jeg bare lå som et slakt i sofaen hans og slåss med meg selv for å ikke besvime. Og dette er faktisk sant – jeg måtte anstrenge meg for å ikke miste bevisstheten. Mamma – hun som er Dronning i Himmelen – sier at min sviktende kraft og styrke, den siste uken, på alle måter kan settes i sammenheng med at jeg fikk den dødelige sprøyten forrige torsdag.

Det faktum at jeg blir fortløpende forgiftet, i tillegg til at verden er helvete, gjør at jeg har veldig lite fysisk og mentalt overskudd. Likevel orket jeg Dette, Dette og Dette idag. Den siste linken krever litt forklaring. Det ene bildet i facebookposten er av noen av dekorasjonene på Lysaker stasjon, her i Bærum. Jeg delte bildet med Enrique – som er Gud på Jordkloden. Han kunne være enig med meg i at disse symbolene ser ut som romvesen-skrift. Jeg sa jeg gjerne skulle visst hva det står der. Og Enrique sa hva han tror teksten betyr. Det var snakk om Zion. Jeg måtte nevne at Mammaen min forteller meg at jeg er Zion. Enrique bekreftet dette. 

Hvordan kan noen være Zion? Ikke spør meg, det er ikke jeg som påberoper meg å være Det Nye Jerusalem. Ok, jeg gjør det. Men det er bare fordi Mamma og Pappa sier jeg er det. Et kallenavn Gud gav meg, for noen år siden, var dette: 

Den Himmelske Byen 

Det er slitsomt å ha så høye tanker om seg selv, så jeg prøver å late som jeg ikke tenker sånn. Og påberoper meg istedet å være en femåring fanget i en voksen kvinnes kropp. En femåring som tilfeldigvis er Prinsesse i Himmelen. Og som skal gifte seg med både Gud og Yeshua, i en både nær og fjern fremtid. Mamma sier forresten at i vår umiddelbare fremtid kommer det til å bli en mangel på matvarer, og at det kan være lurt å ‘dommedags-preppe’. Å ha mat og andre nødvendige ting for de neste syv til ti årene. Eller dere kan lære dere å ikke-tenke. Da vil dere kunne lære dere konstruktive måter å faste på. Jeg vet at enkelte er uenige med meg i dette, men det er altså mulig å trene opp kroppen til å ikke trenge næring i form av mat og drikke.

Det er ikke med dette sagt at jeg ikke spiser. Jeg skal spise så lenge det er en mulighet. Men *noen* prøver å utrydde flesteparten av oss. ‘Oss’ som i hele Jordklodens menneskelige befolkning. *Noen* har kjøpt opp store prosentandeler av verdens dyrkbare mark. På denne måten vil *noen* ha full kontroll over matvareproduksjonen. Et godt tips til de av dere som tar ordene og tankene mine seriøst, er å bruke litt tid og energi på å bli mest mulig selvforsynt. Ja, og *noen* kommer også til å sørge for at det bare er de med gyldige vaksinepass som vil få tilgang til mat. Og den maten de da vil bli tilbudt, vil være plantebasert. Mine kilder forteller meg også at det er sjanser for at produkter som markedsføres som dyrekjøtt, ikke er garantert å ikke inneholde menneskekjøtt.

Men ikke ta mitt ord for det, jeg er bare en gal dame som skriver det Gud ber henne skrive.

- Messias

1. mar, 2021

Min vakre Tvillingbror har den magiske evnen å klare å gi meg et kompliment, samtidig som han fornærmer meg. Hva snakker jeg om? Her om dagen så Vi et innslag på TV om at bare tre prosent av mennesker med utviklingshemming i Norge, er i arbeid. Broren min spurte om jeg ikke følte meg heldig, siden jeg var blant de tre prosentene. Med dette sa han altså at han anerkjenner at jeg har en jobb. Men han impliserte også at jeg har en utviklingshemming. For å legge fornærmelsen litt til sides, synes jeg det er både sterkt og fint at min vakre Bror anerkjenner at jeg jobber.

Hvilken stilling er det jeg er så ‘heldig’ å ha? Jeg er Messias. Og jeg skriver ‘heldig’ i store anførselstegn. Det ingen fortalte meg, da jeg ble forespeilet denne jobben for ti år siden, var at det er en skikkelig drittjobb. Som går ut på at stort sett alle faktisk tror jeg er utviklingshemmet. Det inkluderer på alle måter mine jordiske foreldre. Men denne vitenskapelige artikkelen skulle ikke handle om dem. Jeg lover!

Jeg skriver de tre forrige setningene, idet musikken min istemmer med ordene «I am a psycho». Det er greit, jeg tåler det. Jeg er vant til det. Når sant skal sies, man faktisk være litt gal, skal man overleve i verden. Jordkloden, som uansett hvordan du vrir og vender på det, er det ondeste og sprøeste stedet i Universet. Det Pappa forteller meg, er at jorden er stedet sjelene havner, når de skal gjennom en skikkelig hard utfordring. Det er ikke alle som takler et menneskeliv på jorden. Undertegnede kan bare snakke for seg, når hun sier at det er det faktum at jeg er gal, som har forhindret meg fra å ta livet mitt – i møte med verdens ondskap.

I møte med mine jordiske foreldre sin ondskap. Og uforstand. Men jeg skulle ikke sutre om dem. Jeg lover. Jeg prøver å la være. Istedet skal jeg skrive om noe som jeg har lagt merke til, de siste ukene. Nemlig det faktum at det hjelper å klage til Andy. Hvem er ‘Andy’? Det er meg. Broren min kaller meg Andy. Det samme gjør enkelte andre i livet mitt. Alex kaller meg ‘Månis’, som er kort for ‘Månebarnet’. Og Alex er bare ett av eksemplene jeg har på at det hjelper å klage til meg. Sist vi møttes, fortalte han meg om en av hans klienter, som enda ikke hadde betalt for en healing. Ja, for Alex jobber som healer. Klienten hadde ikke betalt, men etter å ha luftet irritasjonen for meg, tikket det inn en betaling på vippsen til Alex. Hva sa jeg da? «Det hjelper å klage til meg».

Det samme skjedde i dag, da jeg snakket med Broren min på telefon. I går fortalte han meg om et produkt han virkelig savnet, i norske matbutikker. Hva kunne Broren min fortelle i dag? At etter å ha klaget til meg over savnet sitt, var det akkurat det produktet han hadde savnet som igjen var å få kjøpt på Kiwi der hvor han bor. Hva sa jeg da? «Det hjelper å klage til Andy». Broren min lurte på om jeg hadde bedt for at produktet skulle komme tilbake på markedet. Jeg sa nei, men at *noen* (Pappaen min) hører bønnene jeg ikke sier, engang. Og det er vel ikke nødvendig å nevne at Gud har for vane å besvare bønnene mine. Jeg er tross alt Messias :)

Jeg klager mye til Gud selv, men fordi jeg er Messias blir jeg bedt om å bite tennene sammen og finne meg i umenneskelig tortur. ‘Torturen’ er å bli tvangsmedisinert med noe som er så langt fra ‘medisin’ som du kommer. Grunnen til at jeg ikke har skrevet vitenskapelige artikler på noen dager, er rett og slett at jeg fikk giftsprøyten sist torsdag. Og jeg har vært så langt nede slash døden nær fordi jeg er så trøtt, at jeg ikke har klart å gjøre noe som helst. Hvis du tenker som meg, at dette er ondskap satt i system, kan du skrive en formell klage og sende den til min jordiske far. Han heter Frode Thuen, og jeg tror ikke han var forberedt på at jeg skulle bli så sint, da hans kognitive dissonans nektet ham å innse at mitt sinne mot ham og hans ekte felle er helt berettiget. For det er det. En utfyllende vitenskapelig artikkel om dette er under utarbeidelse.

Amen

- Messias

Ps: Jeg tok dette bildet her om dagen, liggende på min vakre Tvillingbror sitt stuegulv. Jeg var så trøtt at jeg trodde jeg skulle dø :(

25. feb, 2021

Jeg er en kvinne som hører Guds stemme. For noen århundrer siden ville jeg blitt anerkjent som en mystiker. I det tyvende århundre anerkjennes jeg som en kvinne som kvalifiserer til å bli fortalt at alt jeg tenker og tror på er feil, og at *noen* dermed har sin fulle rett til å gjøre hva de kan for å fjerne mine mystiske opplevelser. Disse menneskene prøver veldig hardt, også. De prøver å drepe meg med dødelige sprøyter, med noen få ukers mellomrom. Disse dødelige sprøytene fjerner verken sjelen min eller de tankene jeg har som de onde menneskene mener må bort. Jeg er akkurat like gal med antipsykotiske medisiner i blodet, som uten dem.

Likevel fortsetter de onde menneskene å prøve å fjerne tankene mine. Jeg tror de tror at de beskytter meg, på denne måten. Det gjør meg ganske forvirret. Ettersom jeg har et veldig krevende liv og gjerne skulle hatt min fulle mentale kapasitet til rådighet, og disse gule giftdråpene hemmer meg grenseløst. Jeg er forvirret fordi menneskene sier de vil beskytte meg; de sier dette er for mitt eget beste. Men det jeg opplever er det stikk motsatte. Jeg opplever depresjon, angst, søvnløshet og konstant tretthet – som en følge av denne giften. Og takken for at Messias brytes ned i en så stor grad at hun ikke orker mer enn et par gjøremål i løpet av en dag, kan sendes til mine jordiske foreldre.

Men dere er vel lei av å høre meg mase om hvor sint jeg er på Frode Thuen og Basilisken, som mine forhenværende foreldre heter. Dermed skal jeg ikke klage mer over dem, eller de onde menneskene som forgifter meg, akkurat nå. Istedet skal jeg skrive en vitenskapelig artikkel om hva jeg har gjort idag.

På bildet ser dere mine, og min vakre Tvillingbror sine føtter. Hva har Jesus og Kristus gjort? Vi har prøvd å ignorere at verden er helvete, og feiret bursdagen til Gærna. Det var på onsdag, altså. Hvem er ‘Gærna’? Det er ikke hun jeg omtalte som ‘dette landets Führer’, i en facebookpost i dag, altså. En facebookpost hvor jeg delte et annet bilde av meg og Broren min. Og jeg innså at å kalle Gærna for vår ‘Führer’ kunne resultere i at navnet mitt havnet i et register over folk som skal sendes på lite trivelige sommerleirer, om kort tid. Dermed endret jeg det lite trivelige ordet, slik at det nå står ‘leder’ – som er litt mer nøytralt. Husker dere forresten at jeg avsluttet Dette Innlegget med ordene ‘Heil Gærna’??

Jeg er en mystiker som blir behandlet som en psykiatrisk pasient, og jeg har tvangstanker om å kommunisere til mine medmennesker i hvor stor grad våre såkalte ‘hyrder’ er i ferd med å sende oss rett til slakteriet. Det har ikke så mye å si om du velger å ta covid-1984 vaksinen eller ikke, de vil klare å likvidere deg på den ene eller andre måten. Jeg har tvangstanker om å kommunisere at den eneste måten å overleve endetiden på, er ved å legge din skjebne helt og holdent i Guds hender.

Hvordan overlever du endetiden? Du er en ‘Sau’. Blant de årvåkne og samfunnskritiske, er en ‘Sau’ et skjellsord. En som ikke forstår at hyrdene snart skal foreta en masseslakt av verdens befolkning. En som ikke er våken nok til å forstå at ALT vi er vitne til nå, er en opptrapping til en totalitær og svært dystopisk virkelighet styrt av et mangehodet troll plassert i Brussel, men egentlig i et gedigent land i det fjerne Østen. Pappaen min sier at det kinesiske kommunistpartiet er ‘Draken’ fra Åpenbaringsboken. Og kan du ikke din Johannes Åpenbaring, er du ikke særlig godt forberedt på Apokalypsen. Men slapp av - - - du overlever bare hvis du *glemmer* at du befinner deg midt i Ragnarok.

Hva snakker jeg om? Jeg snakker om at måten å overleve disse neste syv til tretti årene (ja, jeg får flere forskjellige tidsperspektiv, i samtalene mine med Gud), er ved å være lydig og føyelig når hyrdene ber deg gjøre noe. Hvis hyrdene ber deg ta en dødelig sprøyte, gjør du det. For alternativet er at hyrdene sender deg på sommerleir og nekter å slippe deg ut - - - før du går med på å bli vaksinert. Og tro meg, det er ikke sikkert du slipper ut fra en slik sommerleir. Disse bygges / har allerede blitt bygget verden rundt. Og sammen med de store anleggene ment for å huse alle som motsetter seg hyrdenes restriksjoner, forbud og påbud, er det enorme mengder likkister.

Du trenger ikke å tro meg, jeg bryr meg ikke. Jeg snakker bare til de som kvalifiserer til å kalles Guds Sauer. Altså de som ikke er ‘geiter’ jfr. Matteus 25:31-46. De av dere som føler dere kallet til å være blant de heldige få som får se utgangen av disse årene av helvete på jord, er velkomne til å studere mine mektige og hellige nedtegnelser. Der vil dere kunne trekke ut én formaning som er langt viktigere enn alt annet jeg skriver: Dere må skru av tankene deres. Dere må lære dere å tenke med hjertet. Det er den. eneste. måten. å. overleve. endetiden!

Har jeg uttrykt meg klart nok?

- Messias