2. aug, 2016

...mens min egen ring falt av

Jeg tror kanskje Yeshua har slått opp med meg. Det er som om hele universet forteller meg det. Ett av tegnene var at gifteringen ikke satt fast på fingeren min da jeg våknet i dag morges. Den lå i senga, da. Jeg tok ringen på meg øyeblikkelig. Det føltes ikke helt riktig. 

Min såkalte antenne er nå helt avskrudd. Jeg hører ikke lenger stemmen til Gud. Og hvis det er en stemme der, så er den ikke spesielt oppmuntrende.

Dette får meg til å tenke på noe som skjedde for mange mange år siden. Jeg var sammen med en mann i livet mitt. En mann som var Jesus, i kjøtt og blod. Vi var ute og kjørte i Oslo. Og jeg fikk beskjeden om at drar du til Ekebergsletta, er det veien til selvmord. 

Her om dagen var jeg og denne mannen på Ekebergsletta. Vi var innom Norway Cup. Mye fordi jeg følte at det var der jeg skulle bli Jesus. At det skulle skje noe viktig og livsforvandlende. Det eneste som skjedde, var at det ble tatt et bilde av meg forran et rosa toalett.

Selvmords-biten ligger i dette: Jeg er nå innlagt på psykiatrisk. På ubestemt tid. Dette stedet er veien til et helvete som ikke kan sammenliknes med noe. Jeg har vært her før. Det er plassen depresjoner blir født. Og et liv uten Yeshua? Hva for slags liv er det?!

Men ringen er på fingeren. RingenE. Jeg har både giftering og forlovelsesring. Min følelse av apati og håpløshet er kanskje bare en ilddåp, en test, en slags prøve. Eller er dette mitt liv nå? Selv sangen jeg har hørt på i flere dager er annerledes. Den mangler deler som forteller meg om Oss. For I am Yours, and You are mine. 

*synker ned i håpløshet og håper hun finner veien ut av dette*