5. aug, 2016

Ørkenvandring

For lenge siden, lenge før jeg lærte meg å meditere; hadde jeg en helt sinnssyk opplevelse. Den aller første tankesexen. Ja, vi kalte det tankesex. Det kan også kalles en halusi-meditasjon. Kort fortalt er det de gangene jeg får se intrikate bilder, og noen ganger filmer for mitt indre. Det jeg nå skal fortelle om, er noe av det morsomste jeg har opplevd med Yeshua.

Min beste kamerat hadde tidligere en veldig smal seng. Når jeg har sovet der, har vi alltid ligget andføtes. Han med hodet i den ene enden, jeg med hodet ved føttene hans. På veggen over senga hang det alltid en hatt. En sånn rund Kina-hatt som sikkert brukes i rismarkene.

Det var en natt at jeg lå der og tittet på den hatten. Plutselig var hatten en sol på himmelen for mitt indre øye. Jeg hadde altså lukket øynene, men så en sol nøyaktig der hatten hadde vært. Under hatten var det ørken. Evig, endeløs ørken. Og i ørkenen var det en liten jente. Hun gikk og gikk og gikk. Etterhvert som jenta gikk, forandret solen på himmelen seg. Den ble et hjerte, en kube, en blomst... and so on. Jenta ble plutselig sint, og flammer kom opp fra hodet hennes. Hun begynte å hytte med neven mot solen. Solen bare smilte, og hyttet vennlig med neven tilbake.

Dette var altså en tegnefilm som jeg så med lukkede øyne. Den skulle illustrere min vandring med Gud - for de som ikke skjønte det. Jeg har til og med tegnet det!