18. aug, 2016

Verdenstreet

Verden skremmer meg. Jeg vet at vi er veldig trygge her i Norge. Men det skremmer meg at det er så mye hat og frykt. Jeg er barnlig og enkel, vil bare at alle skal være venner. Jeg vil at de neste generasjonene skal tenke tilbake på denne tiden som et viktig skifte. En tid hvor mennesket bestemte seg, kollektivt, for å ta avstand fra fordommer og rasisme. Jeg lengter etter noe som virker uoppnåelig. Kommer vi oss noengang dit? Hva kan vi gjøre, som enkeltmennesker, for å endre tiden vi lever i? Og kan løsningen være så enkel som at vi må prøve å tenke med hjertet? Han som bor i hjertet mitt sier at det kan skje. I min levetid. Jeg sier til ham at jeg gjør hva enn han ber meg om. Han har innarbeidet sin vilje i meg. Det Gud ønsker, er hva jeg ønsker. Det Jesus sier, er hva jeg sier. Uten at jeg er spesielt spesiell. Jeg er en grein på et tre. Et gigantisk tre, som strekker seg mye lenger enn bare vår vakre, blå planet. Universet og jeg samarbeider. Det er en ko-kreasjon, som utallige mennesker er en del av. Det er ikke nok å vente på en Frelser i skyene. Vil vi se forandring, må vi være forandringen. Ta avstand fra de mørke kreftene som truer oss som en stor, jordisk familie. Muslim, jøde, kristen, ateist - vi har alle samme destinasjon! Vi tilhører menneskeslekten. Med alle dens feil og mangler. Men også med all vår kraft, vår verdighet og vår egenverdi. Min bønn, mitt håp og min lengsel er dette: Elsk hverandre. På tross av - eller på grunn av, ulikhetene våre. Verdens gode krefter samarbeider for å motvirke den negative utviklingen. Om du så bare er et skjørt, lite aspeløs på Verdenstreet, så er det nok. Hvert eneste hjerte med tanker om fred er med på å bidra. Hver eneste sang med nestekjærlighet som refreng, gjør en forskjell. Jeg sender en god klem til verden, og ønsker henne god bedring. Hilsen Månebarnet.