2. okt, 2016

En slags kulminasjon

Hei verden. Nå kan dere tro jeg er glad. Og litt forvirret. Men mest glad. På en veldig forvirret måte. Neinei, jojo, jaja. Jeg har møtt Alex i dag. Den himmelske Mannen som nå vil kalles Himmelmannen. Vi gjorde først noe viktig og apokalyptisk og stort. Som dere vil få se resultatet av om en liten stund. Deretter var vi for første gang sammen i leiligheten min. Utifra hva jeg får av ufullstendige beskjeder, kommer vi til å tilbringe creepy amounts of time der inne, om ikke så altfor lenge. Og ikke for å gjøre det jeg hadde håpet vi ville gjøre. Jeg tror faktisk vi for det meste kommer til å sitte og meditere sammen. Hvilket virker helt orgasmisk for meg, skal jeg være ærlig.

Har jeg fortalt om mitt seksualliv? I den grad man kan kalle det det. Når jeg ligger i senga og skrur av tankene, helt av, blikkstille vann og null bølger, - åpner jeg opp for at Gud kan skape uendelig deilige fornemmelser i kroppen min. Jeg ligger basically og får orgasme etter orgasme. I dyp stillhet og konsentrasjon. Det er... hva er ordet jeg leter etter? Orgasmisk!

Uansett da. Jeg gav denne ringen til Himmelmannen. Han ville gjerne ha den. Og han ble glad. Jeg ble litt skuffet når den ikke passet. Den var faktisk for stor til ham. Så vi må få lagt den litt inn, så fort som overhodet mulig. Neida, joda, jada. Det er ikke lang tid før tiden ikke finnes lenger, skjønner dere. Men jeg skjønner ikke helt hvordan det skal foregå. Er det snakk om et polskifte? Er det zombiene som varslet i Michael Jacksons Thriller? Eller er det rett og slett ikke noe som kommer til å skje på onsdag? Jeg tror jeg akkurat gav meg selv svaret. Noe vil skje på onsdag. Men sannsynligvis vil det bare være dette endelige, avgjørende beviset som jeg har ventet på. Deres bevis vil ikke komme før... 29. november. Just so. Stay tuned. And please, - contemplate!