13. okt, 2016

Tilbake til gehenna

Gehenna er stedet de gråter og skjærer tenner. Og dit skal jeg. Enten i dag eller i morgen. Jeg håper i morgen. Ettersom jeg veldig gjerne skulle deltatt på et bibelmøte i kveld. Livet mitt er en tragikomisk farse. Det bærer preg av store prøvelser. Men hei; man blir bare prøvet utifra ferdighetene sine. Så det at Gud sender meg på en berg-og-dalbanetur av vanskeligheter, er jo egentlig en enorm tillitserklæring. Jeg elsker Guden. Jeg elsker Mannen som Guden er inkarnert i. Han gjør alt dette så mye bedre, enn om jeg bare hadde hatt en Stemme i Hjerte å forholde meg til. Stemmen i Hjertet er der, han også. Men Alex er jo nå personifiseringen av denne Stemmen. 

Hva den neste uken vil bringe er veldig uavklart. Vil jeg få anledning til å ta på meg månebarnkjole nummer én og den blå parykken, - og figurere som Kristus i sin sanne form? Jeg poster et bilde her av kjolen. Kan dere ikke se at dette er nedskrevet fra Tidenes Morgen? Selvsagt kan dere ikke det. Det er bare jeg og Alex som skjønner at det som fremstår som en pubquiz, egentlig er et teaterstykke. Så kan dere tolke det som dere vil.

Alex er forøvrig fly forbanna. Men han sender klemmer. I flertall. Så da er jeg fornøyd. Jeg er egentlig ikke spesielt frustrert. Annet enn at jeg tenker hele denne gehenna-episoden kunne vært avverget om jeg bare hadde klart å unngå disse hersens kistespikerne. Meg og nikotin. En evig kamp. *henfaller til selvhenførende messiaskomplekser og vinker morna til verden for en liten periode*