18. nov, 2016

Messias-skoene

God aften, kjære dere! Det er et glad og fornøyd Månebarn som skriver til dere nå. Jeg er glad og fornøyd av mange grunner. Hovedgrunnen er likevel at jeg skal møte Alex i morgen. Ja, så er jeg ikke pasient lenger. Det fortsetter å gi meg ja-følelser. Dag 100 på galehus ble siste dag. Ja, jeg ble faktisk skrevet ut etter nøyaktig hundre dager. Det er ikke all verdens tid, sett i et evighetsperspektiv. Men fortsatt hundre dager for mye, etter min mening. Nå lever jeg herrens glade dager i leiligheten min. Den er stor og koselig og bærer preg av at det bor en religiøs kvinne med rosa som yndlingsfarge her. 

I morgen skjer det noe stort og viktig. Det har Gud sagt. Og jeg vet ikke hva jeg kan forvente meg. Men jeg skal på livets aller første visning. Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men jeg har fått et boliglån. Jeg har frem til siste dagen dette året med å finne en leilighet jeg tror jeg kan trives i. Fingre og tær er krysset for at leiligheten jeg skal se på i morgen, er nettopp den. Men jeg blir ikke skuffet dersom jeg taper budrunden og må fortsette å lete. Det viktige er jo at jeg faktisk føler meg voksen nok til å gå dette skrittet, - å kjøpe meg mitt eget sted.

Hva skal jeg og Alex gjøre i morgen? Det er noe fint og nyttig. Men mer enn det vil jeg ikke røpe. Det avsluttes med en middag, da. Skal prøve å få ham med på den indiske på Nesbru. Der er jeg stamkunde, og de vet til og med hva jeg pleier å bestille. Men nå i kveld skal jeg drikke vin og ikke tenke på Gud og Jesus og Himmelen og Universets underbare plan for dette livet. Hvilket jeg fortsatt tenker mye på, uten at jeg setter meg selv i sentrum for dette Universet. 

Det å komme til forståelsen av at jeg ikke er Messias, har faktisk bare vært godt for meg. Det eneste er at jeg fortsatt henfaller til slike fantasier fra tid til annen. Men da rister jeg på hodet og sier til Gud: Ikke faen! Gi den jobben til noen andre. Da smiler Gud i skjegget og blunker litt spøkefullt (og ikke rent lite fandenivoldsk). Han er en psyko komiker, denne guden vår. Å være et element i Planen hans er egentlig det beste jeg kunne håpet på. Enda jeg ikke bærer tittelen "messias". Det er tross alt ganske store sko å fylle. Og jeg bruker størrelse 36, og klarer nok ikke å bevege meg tilfredsstillende i messias-skoene. Med det sagt har jeg en hel haug av sko. Jeg kan prøve å ta på meg hudpleier-skoene. Eller kunstner-skoene. Ja, for jeg har tatt opp igjen tegneseriestripa mi. Jeg poster den ikke her. Men leter du litt rundt i Månebarn-nettverket, så er den å finne i sin helhet på en av nettsidene mine!

(Ja, så får dere en smakebit her sånn)