26. nov, 2016

Yin og Yang

Jeg setter meg ned, med PCen på fanget. Får beskjed om at jeg skal skrive blogg. Uten at jeg vet hva jeg skal skrive om. Sånn er det ofte. Selv om jeg ikke er denne ekstremt viktige figuren, med hensyn til Guds frelsesplan, - så blir jeg fortsatt styrt i alt jeg gjør. Jeg er fortsatt helt viljeløs når det kommer til store og små valg i hverdagen. Dersom Gud ikke gir meg beskjed om hva jeg skal gjøre, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Den dagen Stemmen i Hjertet bestemmer seg for å forsvinne, er dagen jeg legger meg ned for å dø. Eller noe sånt.

Oppholdet hos familien til far er over for denne gang. Her har jeg vært siden tirsdag kveld. Og i kveld kommer jeg hjem til leiligheten min, og får sove i egen seng. Ingenting er bedre enn det. Særlig fordi sengen min er eksepsjonelt hyggelig. Med rosemønstret sengetøy og de fineste to maskotene for å holde meg med selskap. Jeg er litt usikker på om de er alpakkaer eller lamaer. Men søte er de uansett. Jeg har valgt å kalle de Yin og Yang. Uten at jeg er sikker på hvem som er hvem.

I dette eventyret jeg har i hodet, er Yin og Yang representert i verden som Alex og meg. Vi er de to drakrefter i Universet, som styrer denne historien fremover. Profetien om Ørnen og Kondoren forteller om disse tider. Tider av eventyr og fantasi. Tider av unntakstilstand. Tider av skifte. Et skifte fra en pengestyrt og kald og materialistisk verden, til en verden styrt av hjertet og intuisjonen, av håpet, kjærligheten og troen på Guds perfekte plan.

På en annen nettside vi har, Alex og jeg, - snakkes det om dette. En nettside som fortsatt er i planleggingsfasen, på tenkestadiet, et work in progress. Du finner den lett om du leter litt. Men når sant skal sies er det ikke superviktig, sånn her og nå. I min hverdag, min virkelighet, er det lite som er viktig om dagen. Selv vegetarianismen min bærer preg av det. Nå spiser jeg både fisk og kylling. Jeg tror det er den typen "vegetarianer" som irriterer "ekte" vegetarianere mest. Men det bryr jeg meg ikke om. Ikke det at jeg spiser så mye. Dette med å erstatte matinntak med meditasjon er fortsatt noe jeg driver med. Det er sjelden jeg er sulten. Enda jeg spiser veldig lite. Det kontemplative arbeidet jobbes med kontinuerlig. Og magen romler kun en sjelden gang.

Jeg håper bloggingen fremover vil bære preg av mindre sinnssykdom enn tidligere. Det finnes ingen garanti for at jeg ikke legger fra meg forstanden og synker ned i det endeløse havet av galskap, nok en gang. Dersom det skulle skje, ber jeg dere være overbærende. Alle kan slite. Alle kan få problemer. Men når sant skal sies, har min såkalte "galskap" aldri vært problematisk. Med unntak av den dagen jeg gav bort 11 000 kroner til rumenske tiggere. Det kommer forøvrig ikke til å skje igjen. Jeg har gitt bort nok penger for et helt liv. Dersom jeg skal bidra med noe, må det skje på andre måter. Hva planen videre er, står fortsatt ganske uklart for meg. Men at det foreligger en Plan med stor P, - det er jeg hellig overbevist om! Just so.