29. nov, 2016

Opp i flammer

Selv om jeg vet at det foreligger en Plan med stor P for dette livet, vet jeg også at for at denne Planen skal lykkes, kreves det noe av meg. Jeg har valg. Jeg kan bestemme selv. Hva kan jeg bestemme? Om jeg vil være et hellig tempel for Gud eller ikke. Det er en utrolig dårlig uvane jeg har, skjønner dere. Jeg røyker. Bare sigaretter. Men det er ikke bare bare, det. Det er egentlig helt rævva. Når jeg legger vekt og vinn på å være så hellig som mulig; ha så få dårlige uvaner jeg kan, - og så har jeg den ekleste, mest bedritne uvanen som fins. Nikotin.

Men jeg skal slutte. Ikke om to dager. Ikke om en uke. Men i dag. I dag, 29. november, tar jeg min siste røyk. Ever! Det må gjøres, og jeg skal klare det. Jeg har hatt det skikkelig vondt i dag. Det er ikke bare samvittigheten. Det er hele kroppen min. Høyrehånda bestemte seg for å slutte å fungere i et par timer. Jeg skulle tegne, og alt jeg klarte var kruseduller. Men det ble noe bra ut av det til slutt. Da hånda begynte å virke igjen. Legger ved tegningen her, bare for å understreke viktigheten av det jeg nå kunngjør for dere.

Jeg kan hvis jeg vil. Jeg kan faktisk være den staeste som fins. Men jeg er ikke fan av regler. Verken de andre setter for meg, eller de jeg setter for meg selv. Likevel er det en tid for alt. Og nå er tiden for å bli røykfri. En uvane jeg har hatt fra tid til annen siden jeg var 15. Da er det på høy tid å legge det bak seg; å vandre på den ferdiglagte stien gitt meg av Gud, - uten uvaner.

Foruten røyk er det fint lite i livet mitt som tynger meg. Det eneste jeg kommer på, er det faktum at jeg tvangsmedisineres annenhver uke. Med et signalgult stoff som visstnok skal forhindre at jeg går fra forstanden. Men helt ærlig, så har den forstanden vært etterlatt et sted langs veien, i syv år. Kanskje bestemmer jeg meg for å gå tilbake og hente den. Men nå har jeg kommet så langt, og erfart så mye, at det skal godt gjøres å kravle tilbake inn i hulen. Der Platons hulemennesker fremdeles sitter og iakttar verden som skyggebilder på huleveggen. Men joda, det er grader av galskap. Når jeg ikke er gal med liten g, så kan dere være trygge på at den store G'en snart og definitivt vil komme til sin rett. Så sier jeg ikke mer om den saken.

God natt, verden. Månebarnet (som de aller fleste netter sovner helt uten problemer) sitter i sengen og vurderer om hun skal ta en siste røyk før søvnen innhenter henne, eller om hun skal samle alt hun har av styrke og sovne, - med røyksug. Det blir nok det første. Men når denne pakka er tom, da er det ingen vei tilbake. Wish me luck!!