9. des, 2016

Religiøs revolusjon

Jeg lengter, jeg. Etter noe som kanskje er nært forestående i tid. Og kanskje er det ikke det. Det jeg lengter etter, er en revolusjon. Jeg kalte dette innlegget "religiøs revolusjon". Men det blir litt feil, egentlig. Mye på grunn av forskjellen mellom ordet "religion" og ordet "spiritualitet". Jeg har en god måte å beskrive forskjellen på. Religion er når gudstroen din baserer seg på andres opplevelser av det guddommelige. Når man følger nedtegnelser gjort av mennesker for tusenvis av år siden. Det er sikkert fint, det. Men det blir litt tomt og innholdsløst, dersom du ikke tar med aspektet av egne opplevelser av hellighet, av Gud, av mirakel.

Spiritualitet er da mer nærliggende for meg. Der opplever man noe stort og ubeskrivelig og altomfattende. Uten å måtte slå opp i en 5000 år gammel bok, for å "sjekke" at opplevelsen er legitim. Når du er spirituell, har du en innebygget rettesnor for hva som er rett og galt. Du opplever kanskje Gud daglig, i utallige former. Jeg er en Spirituell Katolsk Panteist. Det finnes ikke så mange av oss, tror jeg. Men jeg tror altså at Gud er alt. Men at Jesus er mer Gud enn noen. At Jesus er selve hjørnesteinen til alt vi vet om Gud og livet og hva som skjer når livet er over.

Og så er det altså dette jeg lengter etter. At alle skal forstå hvem Jesus var. Og er. I dag. Jeg har møtt så mange mennesker på min spirituelle reise, som sier det virker fint å ha en gudstro på den måten jeg har det. Men at de er redd for å prøve selv. Rett og slett fordi de er redde det skal ta for stor plass. Men hva er det den jødiske trosbekjennelsen sier? Hva er det Jesus trekker frem som det viktigste budet i hele Loven? Dette:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjell og all din forstand.

Han sier faktisk at det er det viktigste og største budet i hele det Gamle Testamente. Som er lovverket de troende fulgte på Jesu tid. Jesus hadde en guddommelig fullmakt. Han kunne sette fingeren på akkurat hva det er Gud ønsker av menneskene. Ja, og så sidestiller han Shema (den jødiske trosbekjennelsen) med et annet bud. Nemlig dette:

Du skal elske din neste som deg selv.

Skjønner dere ikke at det er dette som selve rammeverket for hele bibelen? De To Store Bud, eller Det Dobbelte Kjærlighetsbud. Min drøm, - min lengsel - er at alle, hele verden, hvert eneste menneske, - skal gjøre disse to bud til sin levevei. Og at de skal slippe Jesus inn i hjertene sine, og la han ta akkurat den plassen han fortjener. Jeg kan trekke den så langt som å si at uten Jesus, er det ikke liv. La de døde begrave sine døde, sier han. Og mener med det å si at de som ikke følger ham, er som døde å regne. 

Hva velger du? Velger du livet eller døden? Vi skulle ønske alle valgte livet. Det livet som er i Jesus. Som er i Kristus. Det er så utrolig mye bedre enn alternativet. Som på ingen måte er evig pine i et brennende inferno. Men det er uansett best å velge Veien, Sannheten og Livet. Det sier Månebarnet. Og kanskje har hun også en guddommelig fullmakt. Hun er iallfall helt på G med Guden. Just so.