16. jan, 2017

En Yin og Yang på to bein

Guden sier jeg skal skrive blogg. Jeg sier "ok, men jeg har ingenting å skrive om". Da sier Gud at han skal fortelle meg hva jeg skal skrive. Og at jeg skal innlede med noe jeg postet på faker'n i går kveld. Dette:

AI: Det er slitsomt å være en Yin og Yang på to bein. Quote Alex.
JK: Det er eventyrlig, er ordet du leter etter. Hver erfaring er en ny oppdagelse i reisen gjennom din ytre, eventyraktige virkelighet, og din indre opplevelse av purt paradis.

Det her er et bittelite utdrag fra Bønneloggen 2.0. Altså det Word-dokumentet jeg skriver samtaler med Gud i. Jeg kaller det "2.0" fordi jeg allerede har skrevet Bønnelogg i fem år, med penn og papir. Så begynte jeg, i ren fortvilelse og desperasjon, på dette Word-dokumentet som nå er på over 100 sider. Dokumentet har fått navn etter den aller første setningen jeg skrev, nemlig "Dette er helvete og jeg klarer ikke mer!". Som dere kanskje skjønner, var det på galehus at dette ble skrevet. Det var jo egentlig ikke helvete. Men noen ganger er jeg litt dramaqueen, og kan ha det med å overdrive litt. Det her er forresten det aller første jeg deler fra Bønneloggen på PC. Det skjedde på dag 69 av skriveprosessen, et tall som i Guds og mitt "tallspråk", faktisk betyr Yin og Yang!

Dette med at jeg er en Yin og Yang på to bein, spiller på min paradoksale tilstand av å føle meg som verdens tryggeste og mest beskytta menneske. Men at jeg samtidig alltid tenker "hva er det verste som kan skje?", - og nesten forventer det verste. Og det er kjempeslitsomt. Jeg trekkes mellom å være en som nesten krampaktig alltid tenker positivt, og samtidig alltid er forberedt på at hele min verden kan rase sammen, når det skal være. Men det er det lyse som tar størst plass i livet mitt, enda hvor selvdestruktiv jeg kan være på dårlige dager. Gud pleier å si at jeg må la tvilen komme ham til gode, og stole på at planen hans er en god en. Erfaring etter erfaring tilsier at han har rett. Men man vet aldri. Plutselig står leiligheten i full fyr. Og jeg har ikke røykvarsler engang...!

Jeg er forresten vel hjemme nå, etter en kjempefin tur til Trønderland med Arnis. Togturen hjem i går var litt seig. Men bortsett fra det har alt vært midt i blinken. Det er så hyggelig å møte familien til Arne. Følte meg godt tatt imot, og er glad jeg fikk oppleve dette. Tidligere har jeg møtt moren og tanten hans, en søster med sin mann, og en bror. I helgen møtte jeg kusinen med mann, og deres ene sønn. Ja, og onkelen til Arne, som vi bodde hos.

Det var egentlig meningen å møte Kong James, - som jeg kaller en venn av meg. Han bor i Trondheim, og jeg hadde håpet vi skulle få anledning til å treffe ham. Men på grunn av noe jeg har full forståelse for, ble ikke avtalen noe av. James har jeg kjent siden 2011, og han var med meg i prosessen med å bli forelska i Jesus. Han har aldri vært Jesus, som noen av mine mannlige venner var, - i min alltid forvirrende galskap. Men James var ved min side mens følelsene mine for Kongenes Konge ble skrudd på. Han var den første jeg fortalte det til, da Jesus hadde spurt om vi skulle gifte oss. Det skjedde på en ganske finurlig måte, og jeg skal poste tegneserien om det i neste innlegg.

Nå er vi gift, Jesus og jeg. Livet som bruden til Guden er intet mindre enn fabelaktig. Det er som jeg skrev i Bønneloggen, - et sant eventyr. Å komme hjem til egen seng, tosomhet og lønnkammer, var kjempedeilig. Det er ofte på reiser at jeg kjenner hvor glad jeg er i hjemmet mitt, i leiligheten som oser av god energi. Jeg må nok flytte herfra etterhvert. Men det er ingen hast, og det er ikke ny bolig som står sterkest i prioriteringslisten min.

Ha en fin kveld da, dere. Her skal det mediteres. Jeg har holdt på med det i hele dag. Kun avbrutt av noen telefonsamtaler og litt blogging. Skrev et innlegg på www.femalemessiah.com for en liten stund siden. Der skriver jeg på engelsk. Noen ganger gjør jeg det, også. Ta en titt på tegneseriesiden som jeg poster i neste innlegg. Og gå med Gud. Stor Månebarnklem fra Månebarnet!