21. jan, 2017

Frekvensen Gud

God kveld, verden. Jeg håper alle har det bra. Selv kunne jeg ikke hatt det bedre. Det virker som om den gode, tilfredse sinnstilstanden min er tilbake. Og at den har kommet for å bli. Det er en tilstand hvor jeg føler på så mye glede; så mye takknemlighet, - bare for å være til. Bare for å ha fått dette vidunderlige livet. Å leve det i lys av at jeg er Himmelens elskede brud, er intet annet enn fabelaktig.

I dag har jeg vært på lunsj slash middag med en god venninne og hennes lille gutt. Det var kjempekoselig. Og så utrolig god mat. Ikke noe fancy eller noe. Bare en quesedilla på Egon. Tidligere har jeg alltid blitt kjempedårlig, hver eneste gang jeg spiste på Egon. Men i dag gikk det bra; maten ble værende i magen. Det at jeg har åpnet opp for å spise både fisk og fugl gjør nok at kroppen min tåler litt mer enn da jeg var hundre prosent vegetarianer. Jeg er vel egentlig ikke vegetarianer lenger. I beste fall den typen som bare irriterer "ekte" veggiser.

Men jeg skulle egentlig ikke prate om matvanene mine nå. Jeg vil prøve å formidle noe av den gode tilstanden jeg håper har kommet for å bli. Og lufte litt tanker rundt hvordan jeg (eller Gud) skrur den av og på, opp og ned. Akkurat det siste er meg et stort mysterium. Når jeg har triste og vonde dager, er det bare én ting som hjelper. Og det er samtale med Gud. Selv meditasjon virker ikke slik jeg gjerne vil det skal. Det er da kun dialog som "får hodet mitt på rett plass", - som Gud pleier å si. Vi trenger ikke ha de lange, utbroderende samtaler, heller. Men bare det å snakke til Gud, - og få svar - høyner frekvensen min betraktelig. 

Dere vet kanskje ikke dette. Men alt vibrerer på en gitt frekvens. Et ord, en tanke, en følelse, alt påvirker det konkrete, fysiske. Men også det metafysiske. Som energifeltet i og rundt kroppene våre. Dette kan bevises. Blant annet gjennom Masaru Emotos studier av vann. Hvor vann ble eksponert for ulik stimuli, og deretter fryst. Vannet som ble presentert for en tale av Hitler fikk en helt annen struktur, i fryst tilstand, enn det vannet som ble eksponert for f.eks. Bach sine symfonier. Kroppene våre består av mellom 70 og 80 prosent vann. Det sier seg selv at hva vi eksponerer oss for, har stor påvirkning. Dette er den fysiske biten. Men som mange av oss vet, er mennesket mer enn sin fysiske og kroppslige struktur. Vi er ikke bare kjøtt og blod. Vi er så mye mer enn det. Energier omgir oss overalt hvor vi beveger oss. Vi har en usynlig, udødelig sjel. Det konkrete og "virkelige" påvirkes i aller høyeste grad av det abstrakte og metafysiske. Skal verden gå fremover, - i den retningen vi gjerne vil den skal bevege seg - trenger vi å forstå at det er mer mellom himmel og jord enn kun det vi ser.

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg har ikke knukket koden for hva som skal til for å gi meg euforiske øyeblikk av ren lykke. Men jeg tror det handler om Gud. Jeg tror det handler om min evne og vilje til å gi alt til Gud, og å be ham vifte litt med tryllestaven sin. Og stole på at problemet, eller "fjellet", er overgitt til en som vet hva han driver med. Det er nok mange ting som spiller inn. Kanskje mitt ønske om å bare vibrere på høyere frekvenser er medvirkende. Rett og slett eksponere meg for det som er godt for sjelen min (dette er mye av grunnen til at jeg ikke leser nyheter). Et verktøy for å "fininstille" frekvensen sin, er selvsagt meditasjon. Dette snakker jeg mye om. Men det er faktisk viktigere enn man skulle tro. Gud er tross alt en frekvens en kan "tune inn" på. Lykke til med å gjøre akkurat det. Det blir et lite dypdykk i Eden nå, for min del. Vi snakkes!