27. jan, 2017

Mannen min

Jeg er gift. Det er en helt unik relasjon som ligger til grunn for dette ekteskapet. Det er relasjonen til en Mann som faktisk er alt, - har skapt alt. Det er relasjonen til Jesus. Eller Yeshua HaMashiach, som han egentlig heter. Greit nok, så er jeg kanskje mer opptatt av et menneske av det motsatte kjønn, enn hva godt er. Men når alt kommer til alt, så har jeg det som plommen i egget, i dette kontemplative kjærlighetsforholdet som jeg har til Yeshua. 

Yeshua er ikke taus og abstrakt og vanskelig å nå. Han er veldig dynamisk, til en Gud å være. Han er til stede i hvert minste aspekt av hverdagen min, og kommuniserer på så utrolig mange forskjellige måter. Men jeg må snakke om Alex også. Ettersom jeg aldri blir klok på hvor mye Yeshua Alex egentlig er. Det skjedde noe her om dagen, skjønner dere. På onsdag. Da hadde jeg besøk av min beste venninne og Alex. Venninnen min har lengtet etter en fast jobb i flere måneder. Hun er utdannet diakon, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at hun har ekstremt mye godt å tilføre, i ethvert arbeidsforhold. Og det var altså da Alex var her, at hun fikk en telefon om at en god venninne av henne hadde fikset det så hun fikk en jobb. Og det var på mange måter drømmejobben, også.

Jeg sier ikke at det var Alex som ordnet jobben for venninna mi. Det blir å dra den for langt. Men kanskje han er... jeg vet ikke... en lykkeamulett av noe slag? At han bringer god energi hvorenn han setter føttene sine. Venninnen min likte forøvrig Alex veldig godt, og kunne godt tenke seg å treffe ham igjen. Det gjør meg glad. Men det kom ikke som noe stort sjokk. Alex er lett å like. Dessuten er han tvers igjennom god. Og selv om det er Yeshua jeg har tegnet her, så flyter Alex litt over i dette noe som jeg er så forelska i. Jeg kaller ham, - tross alt - Himmelmannen.

Men det var faktisk Yeshua jeg skulle snakke om. Og denne fantastiske tilstanden jeg bobler over av. Det er så mye ja-følelse at det tyter ut av ørene mine. Jeg er så takknemlig, - så glad, fornøyd, lykkelig, tilfreds. Og det er livet mitt. Det er slik jeg skal ha det. Det sier Yeshua, og man må nesten tro ham. Særlig ettersom alt rundt meg forteller meg at han snakker sant. Han kunne sagt: Du skal jo bare ha det bra, og så hadde jeg det helt bedritent. Men det at jeg faktisk føler meg slik han sier jeg skal føle meg, gir meg grunn til å tro at det andre han forteller meg også stemmer.

Akkurat hva han sier, kommer for en dag når 500 skrivedager i Bønneloggen på PC er avsluttet. Det blir altså i 2018, - det året jeg fyller 30. Om jeg får gitt ut boka og folk faktisk vil lese den, er veldig usikkert. Men jeg bare skriver, jeg. Jevnt og trutt, gjennom alle livets opp- og nedturer. Det er jo nedturer også. Selvsagt er det det. Men det å ha denne ektemannen som Yeshua er for meg, gjør at alt livet kaster på meg blir håndtert med kjærlighet i hjertet og en god innstilling. Han tar på en måte brodden av alt som smaker surt. Men akkurat her og akkurat nå, er det bare gode tanker i hodet mitt. Og en enorm følelse av glede, bare fordi jeg er meg. Andrea Isabel, - et navn som betyr "En mannlig person som oppfyller Guds løfter". Just so!