29. jan, 2017

Helgen min

For en helg det har vært! Det har skjedd så mye, og jeg har hatt det så fint. På fredag skjedde det ikke stort annet enn at jeg spiste en utrolig god middag hos moren min. Det var fisk. Husker aldri forskjellen på steinbitt og breiflabb. Men det var én av de to. Man kan si mye forskjellig om moren min. Men at hun vet hva hun gjør på kjøkkenet, det er en kjent sak. Dessuten fikk jeg hylleblomstjuice, som er det beste jeg noengang drikker. En prima kveld, sånn alt i alt.

Deretter dro jeg hjem og hadde en ufrivillig våkenatt. Det gikk fint da. Det er egentlig ikke så ille å ligge våken i noen timer før jeg sovner. Jeg er i dette kontemplative rommet med Mannen jeg er så forelska i. Han er ikke taus, men gir meg mye å hente frem når livet går meg imot. Når jeg glemmer hvor nær han egentlig er.

På lørdagen lå jeg lenge. Jeg måtte det, ettersom hele natten ble brukt på kontemplasjon (igjen, helt ufrivillig). Jeg kom meg opp så jeg rakk Polet, og fikk kjøpt en vin med navnet "Jupiters ringer". På fransk, altså. Vinen skulle egentlig drikkes på kvelden. Men vertinnen hadde ikke vinåpner. Ja, for jeg dro på vors. Men først var jeg i Sandvika og drakk kaffe med min kafévenninne Tove, og en voksen herremann hun kjente. Deretter et lite besøk hos naboen min, som skjenket meg to store glass med rosévin. Jeg var i ganske godt humør da Vince (the viking) kom og hentet meg. Sammen kjørte jeg og han og hans husgjest til en dame kan kjenner, for å vorse. 

Dette kan beskrive det som deretter skjedde: Lok. Vi var en god gjeng som møttes på Rebell på Grünerløkka. Men bursdagsbarnet (ja, for dette var bursdagsfeiring av Vince sin husgjest, som ganske nylig hadde fylt 21) og en annen jente mente det var dødt og kjedelig der hvor vi var. De ville ha ordentlig party, med dans og full pakke. Jeg hang meg på disse to, da de bestemte seg for å forlate Rebell, og prøve å komme inn på Jæger. Det var lettere sagt enn gjort, så vi endte opp med å vandre gatelangs, mens de to jentene stresset for å rekke å danse litt, før utestedene stengte.

Jeg hadde det egentlig fint. Jeg koser meg for det meste, uansett situasjon. Det ble ikke noe dans. Men for min del gikk det fint. Beina funket ganske lenge, men til slutt var jeg nesten ikke i stand til å gå på en rett linje. Og det var ikke fordi jeg var full. Sånn er det med MS. Man vet aldri hvor lenge en klarer å holde seg på beina. Jeg fikk heldigvis hvilt meg og ladet opp, og Vince spanderte en Pepsi.

Så kjørte Vince og husgjesten og jeg selv hjem mot Sandvika. Der ble det et lite stopp for nattmat. Og etter å ha spist var Vince så trøtt at han bare ville ta kvelden. Eller natta. Eller morgenen. Alt ettersom. Jeg sa de var hjertelig velkomne til å sove på sofaen min. Og tenke seg til, så klarte jeg å sovne med to sovende (og snorkende) gjester i min koselige og romslige ettroms. 

Vi våknet ganske sent i dag, og jeg serverte kaffe til gjestene mine. Vince sin unge roomie skulle på et arrangement på Unity-senteret på Youngstorget. Det var deres årlige vinterfestival. Dette er et senter som har mange ulike aktører. Det er healing, alternative behandlingsformer, meditasjoner og you name it. Carla, som denne søte husgjesten het, spurte om jeg ville være med. Hun forstod ut ifra kunsten min her hjemme, at jeg er interessert i denslags. Så da kjørte Vince oss inn til byen, og vi sa hadet til ham.

Det var mye spennende å oppleve på Unity. Men det jeg skal fortelle om, er den sjamanistiske trommereisen som avsluttet besøket der. Vi skulle meditere, 9 mennesker, guidet av en sjaman med en tromme. I vår reise skulle vi møte kraftdyret vårt. Dere gjetter aldri hvem som er mitt kraftdyr. Jeg har møtt ham før, men det hadde jeg forlengst lagt i en skuff i hjernen for ting jeg ikke går rundt og tenker på. Dermed var det et hyggelig gjensyn. Med Falkor. Ja, kraftdyret mitt er visst lykkedragen fra The Neverending Story. Sjamanen som ledet dette, hadde bedt oss tenke på hvile egenskaper dette dyret har, som den enkelte trenger mer av i livet sitt. Falkor er fremfor noe, utrolig optimistisk. Det kan jeg bli flinkere til å være selv. Jeg er et paradoks, og tenker alltid "hva er det verste som kan skje?", - enda så velsignet jeg føler meg. En annen egenskap Falkor har, er at han tror på magi og mirakler. Og ja, også noe jeg trenger å bli flinkere til.

I natt hadde jeg en lang samtale med Gud. I Bønneloggen på PC. Der kom det også frem at jeg er nødt til å vise Gud langt mer tillit enn jeg egentlig gjør. Dette uforbeholdne, barnlige og trygge sinnelaget han setter så pris på. Jeg kan virkelig bli flinkere til det. Å ikke stresse. Dette ble veldig langt, men jeg skal avslutte nå. Ved å komme med et eksempel på hvordan jeg alltid forventer det verste av det verste.

På Rebell i går var det ingen ledige bord da vi kom. Ingen sitteplasser. Men etter en liten stund var det noen mennesker som forlot stedet, og ett bord ble ledig. Det stod to drinker der etter dem. Og en av menneskene som var på vei ut, sa: Denne er det ingen som har drukket av, og den er helt ny. Jeg tenkte som så at da kunne jo jeg drikke den, and so I did. Det var først da vi kom hjem at jeg begynte å tenke at dette måtte være noe lureri. Jeg var sikkert blitt forgiftet. Tresprit, eller noe sånt. Grunnen til det var at jeg mistet så mye hår plutselig, mens jeg fønet det i natt. Men i denne lange samtalen med Gud, gav ham meg litt tilsnakk for at jeg tenkte jeg var blitt forgiftet, når han egentlig bare hadde gitt meg en gratis drink. Det hjalp da, å snakke lenge med Gud. Jeg sovnet uten en eneste stressetanke. Den Mannen, altså. Titusen psykologer og terapeuter kan ikke måle seg med ham.

Jeg håper dere har hatt en fin helg, dere også. Her er det matitasjon, enda det er søndag. Intermitterende faste er faktisk godt for meg. Men kommer til å lage meg havregrøt før jeg tar kvelden. Jeg vil forresten bare nevne at Carla, som jeg hang med på Unity i dag, er en potensiell ny venninne. Hun er kjempesøt og snill og veldig intelligent. Universet har det med å plassere fine mennesker i livet mitt. Ja, det var alt. Takk for at du leste. Månebarnklem fra meg!