25. feb, 2017

Hjertebrillene

God dag, kjære alle sammen! Jeg håper dere har det bra. Her går det en hel del bedre. Tannhjulene er satt i sving for å komme seg videre etter den vonde hendelsen som (fortsatt) tar stor plass. Jeg klarer på ingen måte å glemme at det har skjedd. Men jeg kommer meg gjennom det. Og kanskje var det en nødvendig hendelse. Kanskje trengte jeg et dytt i baken. For nå kommer jeg etter all sannsynlighet til å flytte. Til en hybel i umiddelbar nærhet til kirken min. Det kan gjøre underverker for mitt åndelige liv. Ettersom jeg på nåværende tidspunkt bor et godt stykke unna. Hvilket gjør messer til et lite tiltak. Særlig på søndag morgen. Jeg er når alt kommer til alt ikke et morgenmenneske.

Videoen jeg postet i forrige innlegg, er en sang jeg hører mye på om dagen. Alt for å trekke opp frekvensen min. Lindsey Stirling er god til det. Jeg og min venn Bernt-Olav (born2love) var på konsert med henne på mandag. Det var en ordentlig fin opplevelse. Og det var det nok flere andre som syntes. Køen til konsertlokalet gikk rundt ett helt kvartal. Det var stappfullt der inne. Og jeg klarte å stå gjennom det hele. Merket det veldig i ryggen etterhvert. Men klarte i det fulle og hele å kose meg skikkelig!

Dette noe som har rammet meg, har hatt én god effekt. Nå har jeg sluppet moren min inn i varmen. Greit nok, så synes jeg fortsatt hun er en av de mest irriterende jeg kjenner. Men har konkludert med at hun egentlig er en enorm støtte, og hun har hjulpet meg gjennom dette. Med gode samtaler og fotmassasje før leggetid. Og alt det praktiske med flytting og alt som hører med. Nå har jeg til og med bestemt meg for å presentere henne for Alex, noe som aldri har skjedd før. Så i morgen kommer han hit, og vi skal få servert kalkun og fløtegratinerte poteter. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg.

Her er det mye fokus på det som trekker meg opp. Som trekker frekvensen min opp. Bønneloggen er et viktig element. Og meditasjon. Selv om det ikke blir så mye av det som jeg kanskje skulle ønsket. Det blir nok en hel del bedre når jeg flytter inn i den nye hybelen. Da er jeg et steg nærmere drømmen. Drømmen om å være gift med Yeshua på katolsk vis. Og jeg skal klare å gå i kirken mye oftere enn jeg gjør nå. Mens jeg ser verden gjennom de rosa hjertebrillene mine. Mens jeg opplever små mirakler og en liten dose magi i hverdagen. Det som har skjedd har nemlig ikke gjort meg lukket og kynisk. Jeg har fortsatt et åpent sinn, og en barnlig tillit til at Guden bærer meg gjennom alt som er vondt.

Det er viktig, føler jeg. Å ikke møte motstand med et hardt hjerte. Men sette pris på selv de vonde og vanskelige følelsene. Å vite at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Og ikke lukke øynene for alt det gode i livet. Magien i verden. Guds humoristiske inngripen. Hans formanende pekefinger med en dæsj fandenivoldskhet, men som egentlig bare er kjærlighet. Tough love, var det noen som sa. Det er jeg en daglig erfarer av.

Nå skal jeg hjelpe moren min med å forberede leiligheten og middagen. Vi får nemlig besøk av tanten og kusinen min snart. Håper dere får en fin lørdagskveld. Må dere gå i lyset, slik et lysets barn bør vandre. Og det er vi alle. Kongsdøtre og -sønner, alle sammen. Med en uendelig skaperkraft og påvirkningsevne. Ikke glem det!

- Månebarn