27. feb, 2017

En viktig sak

Jeg har ingenting imot homofili. Jeg er faktisk veldig for homofili. Selv er jeg hetero, men lever ikke ut seksualiteten min. Det snakket jeg om i mitt forrige innlegg, og jeg skal ikke si noe mer om det nå. Jeg skal snakke om disse fine regnbuepusene. Hadde jeg hatt Bønneloggene i papir tilgjengelig, skulle jeg postet diktet jeg skrev i forbindelse med terrorangrepet på utestedet for LGBT-folk, for en liten tid tilbake. Men de - skrivebøkene - ligger i en bod hjemme i blokka jeg snart flytter ut av. Og det er ikke der jeg oppholder meg for tiden.

Regnbuefolket, kan man kalle de. Disse som er i verden og sprer glitter, stas, fest og farge. Jeg skal ikke generalisere. LGBT-folk er like allsidige som alle andre. Det finnes helt sikkert lesbiske gothere og homofile hardrockere. Men er det ikke det som er så fint? Dette med mangfold. At vi alle er her på denne steinklumpen, farende gjennom rommet, i skjønn forening. Måten mange religiøse miljøer møter de som er tiltrukket av folk av samme kjønn på, er noe som har plaget meg så lenge jeg har vært kristen.

Jeg var ikke fordomsfull før jeg ble kristen. Skulle jeg da plutselig tilhøre en religion, en tro, en denominasjon, - og plutselig endre måten jeg aksepterer alle mennesker på, uavhengig av ytre og indre faktorer? Det blir jo rett ut feil! Iallfall for meg. Her blir jeg plutselig hellig overbevist om at Yeshua er den eneste Mannen for meg, - og så skal jeg begynne å rakke ned på folk? Nei, altså. Det blir jo et voldsomt steg i feil retning. Handler ikke hele historien om Guds Sønn om nettopp kjærlighet?! Sier ikke Yeshua, i flere utsagn, at det er kjærligheten vi har for hverandre, som forteller ham om noen tilhører Gud eller ikke? Trekker han ikke frem, som det viktigste av Lovens 613 lover og regler, nettopp dette:

Du skal elske Herren din Gud av hele din sjel, hele ditt hjerte og all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort. Du skal elske din neste som deg selv.
Det dobbelte kjærlighetsbud / De to store bud

Når sluttet de som følger en annen retning innenfor hvem de er glade i, å være ens neste? Jeg tror ikke det står noe sted i bibelen at homofile og lesbiske, selv transpersoner, er utestengt fra neste-begrepet. Nei! Hva som forøvrig står i bibelen, er historien om den romerske soldaten som kom til Yeshua. Han trengte helbredelse for sin syke tjener. Det greske ordet brukt for tjener er pais. Et ord som faktisk også kan bety mannlig elsker. Tror du meg ikke? Du kan lese om det her.

Et annet viktig element i min forståelse av at Gud har skapt LGBT-miljøet for å sette farge på verden, er min lesbiske bestevenninne. Jeg kjenner ingen som har en bedre relasjon til Jesus enn henne. Måten hun deler om troslivet sitt gir meg en varm, fuzzy følelse, og jeg kjenner meg så godt igjen. Min venninne blir ofte fortalt at Gud liker å ha henne på fanget sitt som sin lille pike, mens hun sitter og blåser såpebobler. Dersom Gud var misfornøyd med noe ved henne, ville hun nok ikke funnet så mye styrke, kjærlighet og trøst i gudsrelasjonen. I det fulle og hele er min venninne et vitnesbyrd på at Gud elsker å sette farge på verden gjennom henne, gjennom alle som ser verden gjennom et liknende filter. Gjennom hele livsførselen hennes. Og det kommer han ikke til å slutte med! 

Verden har kommet så langt nå. Vi er så godt i gang med å stifte Himmelen sammen med Jorden, og etablere Gudsriket. Det er oss, Jesus-soldatene, som skal gjøre dette. Javisst kommer det til å komme en frelser i skyene. Kanskje ikke like bokstavlig. Men det får være en annen sak. Skal vi se forandring, må vi være den selv. Skal de middelalderske fordommene fordufte, må vi, som Yeshuas fanklubb, ta i et tak. Kjempe en kamp. Det er ikke Gud det er noe i veien med - det er fanklubben hans! Takk for meg.

- Månebarn