20. mar, 2017

Alpakkaer eller lamaer i senga

Jeg skriver en tekst. En tekst som skal fortelle om enkelte bagateller eller småting, som har fått stor betydning for meg. Som har blitt viktige vitnesbyrd i livet som bruden til Guden. Et eksempel er Yin og Yang. De to lamaer eller alpakkaer som har fått hedersplass ved siden av hodeputen i sengen. De er noen slags maskoter for meg og Alex, for relasjonen vår. Jeg fant de to kosedyrene i Neo Tokyo på Arkaden i Oslo. Og følte jeg bare måtte kjøpe dem. Der hvor jeg bodde før, nektet Yin og Yang å stå oppreist i senga. De stod der, ganske lealause, og måtte støtte seg mot en pute. Mens her, på det nye stedet, står de støtt som fjell. I min verden forteller det meg at det er akkurat her de vil være.

Yin og Yang er ikke første gang jeg har møtt på alpakkaer eller lamaer i dette eventyret. For noen år siden bodde en kamerat faktisk på en alpakkafarm. Jeg tok bilder av dem, både med og uten pels, og laget innlegg om dem på den bloggen jeg skrev på den tiden. I sommer kom jeg over ytterligere en alpakkafarm, og tok et ordentlig blinkskudd av to av de søte dyrene. Bildet ble hetende "You are the Yin to my Yang". Og jeg visste ikke på daværende tidspunkt at alpakkaer (eller lamaer) faktisk var maskoter eller hva man skal kalle det, i denne finurlige fortellingen om Månebarnet på vandringen hennes som bruden til Guden.

Det er slike små hilsner fra Universet. Sånne sammenfallende tilfeldigheter som gir meg tanker om at det ikke er det spor tilfeldig, men at man heller kan bruke ordet gudfeldig. I min verden og i min virkelighet, finnes det ikke noe som er tilfeldig. Og det at jeg kalte bildet av alpakkaene fra i sommer for akkurat det jeg kalte det, for deretter å kjøpe to kosedyr som ble hetende Yin og Yang, er så langt fra tilfeldig som man kommer. Det at jeg møtte på ytterligere to alpakkaer på alternativmessen i høst, blir bare nok en synkronisitet, - en hilsen fra Gud.

Å leve livet i lys av at ingenting er tilfeldig, og at alt som skjer er nøye uttenkt og planlagt av han som legger planer, er egentlig det beste jeg har opplevd noengang. Jeg nyter. Nyter reisen, som er den viktigste oppgaven et barn av månen har. Den første ordren Gud gav meg, så langt tilbake som 2009. Å nyte reisen er det samme som å vandre i ferdiglagte gjerninger. Hvor alt som skjer skal skje, - akkurat slik det skjer. Som brikker i et puslespill, hvor du bare må legge ned brikke etter brikke, etterhvert som livet forløper seg. Og se det store, fullstendige bildet, og bli forbløffet over hvordan han som legger planer har hatt en finger med i spillet gjennom hele det finurlige eventyret han forteller. Å tilskrive flyten av ting til Guden, som på alle måter vet hva han driver med.

Herregud, jeg er så glad. Så heldig. Så velsignet! Jeg skal ikke sitte her og skryte av hvor godt jeg har det. Men jeg har det virkelig bra her i det nye bostedet. Er ikke sovekroken min koselig? Er ikke "Kongen" - bildet av Yeshua i vinduskarmen - så kjekk at det gjør vondt? Der hvor jeg sover har jeg utsikt til intet mindre enn seks bilder av Yeshua. Det er i sengen at våre meditative kosestunder finner sted. Det er her magien skjer. Og i natt var intet unntak. Jeg nyter å være alene med Gud. Jeg nyter at timene på natten, før jeg faller i søvn, kan brukes til å være nær Mannen i mitt liv. Mannen som bare gir meg gode følelser. Og det at jeg nyter insomnia for alt det er verdt, er visst noe antagonisten i dette eventyret misliker veldig sterkt. Men han skal jeg ikke skrive om.

Jeg ønsker dere en fortsatt fin dag. Månebarnet skal ta seg en liten tur ut nå. Men først kommer det en kompis på besøk for å ta en titt på denne nye kåken. Må dere gå med Gud og alltid se lyset som skinner på deres vei. Dere er i mine bønner, og jeg ønsker alt godt for dere, hver eneste én av dere. Månebarnklem fra et tilfreds Månebarn!