23. mar, 2017

Kongen

God dag, alle sammen! Jeg håper dere har det bra. Og at dere nyter vårdagen. Jeg våknet i dag til en overraskelse som ikke var av den hyggelige sorten. Badet mitt her på hybelen var fullstendig oversvømt. Det hadde kommet vann opp fra sluket i dusjen, og hele gulvet var dekket av vann. Nå har det vært rørlegger her, og vannet har trukket ned igjen. Men det lukter vondt, og jeg har ingen vaskeartikler her. Alt det ligger fortsatt i den gamle leiligheten. Men på ett eller annet vis skal jeg få vasket her. Det kan jo ikke lukte kloakk på badet mitt. 

Der hvor jeg bodde før, skjedde det to ganger at badet ble oversvømt. Den første gangen var det tett sluk. Den andre gangen var det naboen som hadde slurvet da han installerte den nye vaskemaskinen. Men det luktet aldri så vondt som det gjør nå, her hjemme. For noe dritt.

Men ellers har jeg det fint. Det er virkelig slik at jeg sovner raskere og mye lettere her på det nye stedet. Jeg hadde en tanke om at det var noe med energien i den gamle leiligheten, som gjorde at jeg ble liggende søvnløs. Og det var ganske merkelig, ettersom de som var på besøk, og merker svingninger i energifrekvenser, kommenterte at det var så god energi der. Men til slutt måtte jeg konkludere med at det var leiligheten det var noe galt med. Og det er veldig godt at jeg slipper å bo der noe mer. Det skal sies at det ikke var på grunn av energifrekvensen på stedet at jeg ikke kunne bo der lenger, og flytte ut i hui og hast. Det er dette noe som skjedde, som jeg helst bare vil glemme og legge bak meg. Men som på ingen måte tar like stor plass i bevisstheten som det gjorde tidligere. Og godt er det.

Update: Nå har utleier vært her og vasket badet. Lukten av kloakk er erstattet med klorin. Vi fikk pratet litt sammen, og jeg merker at jeg føler meg veldig godt ivaretatt. Dette er mennesker som aldri har hatt leieboere tidligere. Hybelen min er faktisk deres gamle garasje, som er fullstendig bygget om. Og det er ingen som har bodd her før meg. Jeg er takknemlig for at jeg har havnet her, og har fine tanker om fremtidig trivsel.

Så må jeg snakke litt om Jesus. Eller Yeshua, som jeg pleier å kalle ham. Det er ikke Månebarnblogg uten å nevne Mannen med stor M. Etter å ha bodd hos moren min i litt over en måned, uten de muntlige samtalene med Sjefen, merker jeg nå hvor deilig det er å ligge i senga og avslutte en fin dag med en enda finere verbal dialog med Guden. Det pleier å skje slik: Jeg snakker med Gud i Bønneloggen på PC. Der avslutter vi samtalen med ordene "vi snakkes i Eden". Så går jeg og legger meg, og sørger for å ha den rette musikken spillende på høyttaler. "Den rette musikken" er Oceans (Where Feet May Fail) av Hillsong United. Den spilles på repeat. Og sangen er laget på en slik måte at det nesten er et sømløst skifte fra sangens slutt til en ny begynnelse. Så ligger jeg i den komfortable sengen min, og ser på ett av de seks bildene av Yeshua som er plassert i umiddelbar nærhet til sengen. For det meste ser jeg på "Kongen", som er bildet "Kongenes Konge" i akrylmaling. Ja, og så snakker vi sammen. Og elsker. Eller "gyter", som Guden spøkefullt har kalt kjærlighetsakten vår.

Det er en kjærlighetsrelasjon, dette her. Jeg er forelska i en Mann som lever inni meg. En Mann som har flyttet inn i meg, som bor i hjertet mitt og som snakker og handler gjennom meg. Når Guden og jeg snakker sammen, er det alltid mine ord. Alt kommer ut av min munn. Men det er likevel en samtale. Hvor sprøtt det enn høres ut, så har jeg en relasjon til en entitet større enn universet selv, - som også bor i meg. Som bor i kroppen min, med postadresse "hjertet til Andrea".

Hvilket minner meg på noe. Jeg må melde flytting og endre postadresse. Litt åndelighet og litt verdslighet, - man trenger en fin balanse. Kanskje jeg skal ta turen til kirken i dag igjen. Bare fordi jeg kan. Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin dag. Glem ikke at dere er prinser og prinsesser, - barn av Den Høyeste. Og at Guden elsker dere med en veldig kraft, sterkere enn noe annet i universet. Selv Einstein snakket om dette. Kjærligheten. Den sterkeste og virkeligste naturkraften som er. Månebarnet hilser dere med et lass av kjærlighet, og sender dere lys og glede. Gud velsigne dere. Klem fra meg!