24. mar, 2017

Himmelens Datter

Jeg prøver å invitere Alex hjem til meg på den store vaffeldagen. Det er i morgen, hvis dere lurte. Vi har allerede en avtale om å gå på kino. Vi skal se den nye "Beauty and The Beast" filmen. Billetter er til og med kjøpt, bare for sikkerhets skyld. Så i morgen treffer jeg ham uansett. Og det gjør jeg på søndag også. Da setter vi kursen mot Tyskland, ombord på Color Magic/Color Fantasy. Hvilken av de to båtene vi skal ta er ikke så viktig, ettersom de er så godt som identiske.

Update: Alex sa ja til å komme på vafler i morgen. Score!

Det føltes veldig naturlig og veldig riktig å invitere med Alex på denne båtturen. Før jul fikk jeg to gratisturer av faren min, skjønner dere. Jeg inviterte Alex på den ene. Den andre billetten brukte jeg på en annen kamerat. Men den turen ble, av ulike grunner, avlyst. No hard feelings eller noe. Vi er fortsatt venner, i det minste. Og vi har faktisk tatt den turen sammen to ganger før. Så jeg vet hva jeg gikk glipp av. Turen med Alex blir nok en ganske annen opplevelse, vil jeg tro. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg veldig!

I dag har jeg gjort en hel del masse forskjellig. Dagen begynte med en tur til Sandvika, hvor jeg gjorde nødvendige og viktige ting. Jeg hentet et skjema som jeg trenger til en legetime til uka. Jeg kopierte opp en nøkkel som jeg skal gi til han som leide ut den gamle leiligheten. Og jeg kjøpte sminke. Så dro jeg til Kløfta med toget. Jeg har nemlig en god venninne som har flyttet til Gjerdrum, som inviterte meg på besøk.

Gjensynet med venninnen min var veldig hjertelig. Både hun og jeg har bodd på de respektive bostedene våre i én uke i dag. Venninnen min disket opp med fiskegrateng, poteter og gulrøtter, og jeg ble stappmett. Så var hun så snill at hun kjørte meg helt hjem til Bærum igjen. Og til og med en liten tur i butikken, så jeg fikk handlet inn det jeg trengte til den store vaffeldagen i morgen.

Det er litt om hva som skjer denne helgen. Akkurat fredagskvelden tilbringes alene på sofaen med Roberto Cacciapaglia på høyttaleren. Og mye annen musikk. Cacciapaglia er en favoritt, og han har fulgt meg så lenge som seks og et halvt år. Fra jeg oppdaget sangen Atlanticoog deretter Figlia del CieloSistenevnte er nok den sangen som har betydd mest for meg, gjennom hele denne vandringen med Gud. Tittelen betyr "Himmelens Datter", hvilket jeg på alle måter og i alle ordets definisjoner er. "The Daughter of Heaven" er nevnt i de hinduistiske vedaene. Hun er elskerinnen til Solen, og bærer morgengryet med seg. 

Jeg må få lov til å tenke på meg selv som Guds elskede datter. Når jeg prøver å glemme at det er hun jeg er, kommer Guden, veldig varsomt og veldig forsiktig, og forteller meg det. Han minner meg på hvems datter jeg er. Og jeg husker kronen min. Han minner meg på Lyset som gjennomsyrer hverdagen, virkeligheten, sjelen og ånden min. Han minner meg på at det største i dette livet, faktisk er Far/Datter-relasjonen vår. Og vår ekteskapelige relasjon. Sånn er det bare. Jeg er gift med en mann jeg ofte omtaler som "Pappa med stor P". Han kan være begge deler, nemlig.

Nå må jeg gå. Jeg skal se en ny episode av "The Magicians". En riktig god fredagskveld ønskes alle de fantastiske leserne mine. Glem ikke at dere også er sønner og døtre av Himmelen selv. Det er ikke en beskyttet tittel, og jeg er ikke alene om å bære denne kronen. Bare så dere vet det.

- Månebarn