28. mar, 2017

Turen med Himmelmannen

Jeg og den vakre mannen har vært på tur. Vi tok en stor båt til en tysk by for å spise kylling. Ok, det var kortversjonen. Men jeg kan jo skrive litt mer utfyllende, når jeg først er her inne. Er det ikke et fint bilde av oss, forresten? Selfie-kameraet på mobilen min er ikke verdens beste. Men jeg liker den kornete effekten. Dessuten er Alex råkjekk! (Sa hun med hjerter i øynene.)

Det var en helt fantastisk tur med ham. Vi har hatt det så koselig. På søndag satte Color Magic kurs mot Kiel. Vi spiste i en av restaurantene på skipet. Jeg tror den het "Oceanic". Der bestilte Alex en fiskerett, og jeg bestilte halloumibiffer. Det smakte veldig godt. Det syntes vi begge. Halloumi er en slags ost, tror jeg. Men osten i disse biffene var blandet med linser. På Max Burger har de en hamburger med ren halloumi. Det er en av yndlingsrettene mine. Sammen med pommes frites med smeltet ost. Mmmm, - sulten! Men ja, digresjon. Jeg skulle fortelle om turen.

Vi så showet ombord på båten begge veier. På søndag hadde vi fått veldig gode plasser. På mandag havnet vi nesten helt bakerst. Og jeg fikk ikke med meg så mye. Alex er litt høyere enn meg, så han så ca 70 prosent av det som foregikk på scenen. Jeg ble rastløs og tok en røyk. Jeg tok ganske mange røyk. En hel tjuepakning, for å være ærlig. Og det merket kroppen min veldig godt. Jeg var helt handikappet, og måtte ha med Alex overalt hvor jeg gikk, som min personlige, menneskelige stokk.

Når kroppen sier så tydelig ifra at den misliker uvanene mine, er jeg nesten tulling som ikke lytter til den. Herregud, hvorfor vil jeg meg selv så vondt?! Jeg leste en gang at det er vanskeligere å slutte å røyke sigaretter, enn hva det er å slutte med heroin. Jeg har aldri prøvd å slutte med heroin, så jeg vet ikke om det stemmer. Det var noen som sa at et røyksug vanligvis varer i 3-6 sekunder. Det skyller over meg i bølger. Jeg bør nok gjøre en avtale med kroppen min. Jeg står imot suget, og beina begynner å fungere igjen. Å erfare livet nesten helt uten gangfunksjon, gir meg lyst til å saksøke den/de som laget denne kroppen. Om jeg da blir å saksøke foreldrene mine eller Gud, - det gjenstår å se. Hvilket får meg til å undre. Er det noen, gjennom hele historien, som har saksøkt Gud? Det er nok mange som har tenkt tanken, iallfall.

Men Gud var veldig med på denne turen. Han manifesterte seg på mange morsomme måter. Som da jeg skulle sette på musikk. Alex sa jeg skulle sette på noe fra en av mine spillelister. Jeg tenkte for moro skyld å sette på den sangen jeg hoppet og danset rundt i leiligheten til, da jeg var forelska i min venn Vince (slash Captain America). Den heter Holly Dolly song, og er litt søt og en skikkelig gladsang. Og idet jeg trykket på shuffle play på spillelisten på Spotify, var det akkurat den som startet. Av over 300 sanger, helt tilfeldig. Eller hva man kaller noe som fremstår som tilfeldig, men som i mitt hode er gudfeldig. Da måtte jeg smile litt.

Ja så var det den kyllingen. Jeg har en venn, han jeg nevnte i forrige innlegg som jeg egentlig skulle til Kiel med, men turen ble avlyst. Han hadde fortalt meg at det lå en Kentucky Fried Chicken i Kiel. Og ettersom jeg nå er mer kjøtteter enn vegetarianer, og spiser både fisker og fugler, hadde jeg bestemt at vi skulle spise frokost der. Så da vi ankom Kiel og gikk av båten, var KFC den eneste planen vi hadde. Vi fant stedet uten problemer. Men det var ikke uten problemer at jeg gikk den korte strekningen. Heldigvis kom vi frem. Og kjøpte en sånn bøtte full av kylling som man har sett på amerikanske filmer og serier gjennom hele oppveksten. Det var utrolig godt. Nesten så jeg bestiller en tur til, bare for å prøve mer fra menyen.

Det er ikke usannsynlig at vi tar den turen igjen. Men nå i nærmere fremtid har vi bestemt oss for å besøke faren min og familien hans i Bergen. Jeg har jo så lyst til å presentere Bergensflokken for Alex. Og faren min har veldig lyst til å møte Alex. Så da ordnet jeg så vi kan ta en tur dit i mai. Det blir tog over fjellet. Ettersom jeg ikke flyr med mindre jeg er absolutt nødt. Men den togturen er kjempefin, da. Og i mai er det nok lyst ute hele veien. Gleder meg allerede, jeg!

Alt i alt er jeg utrolig fornøyd med turen, livet og alt det andre som hører med. Og veldig takknemlig for at Alex er en del av livet mitt. Dere vet hva jeg kaller ham i hodet mitt? Foruten det navnet han bruker selv, - Atreyu, går han i mitt hode under navnet Himmelmannen. Jeg vet ikke helt hva han tenker om den graden av opphøyelse han får av meg. Men han vil i det minste være vennen min. Så det er jo noe. Det er ganske mye, egentlig. Jeg er heldig! Takk for nå, Himmelmannen. Jeg gleder meg til neste tur!

- Månebarn