1. apr, 2017

En kjøtteter?!

Det har skjedd noe litt stort i dag. Ok, ikke "stort" i den forstand at det betyr så mye i det hele og store bildet. Men for meg er det litt stort. I 2011 fikk jeg, - på bursdagen min - beskjed om at jeg har MS. Akkurat der og da bestemte jeg meg for å slutte å spise kjøtt. I rundt fem år spiste jeg bare vegetar og fisk. Jeg var det man kaller en pescetarianer. Det trivdes jeg med lenge. Men i fjor sommer hadde jeg en samtale med Yeshua. Hvor han faktisk sa at vegetarianismen min var en negativ ting. Siden jeg spiser kjøtt, bør dama mi gjøre det samme. Akkurat det sa han, men i andre ordelag og på en måte jeg ikke kommer til å dele med dere.

Og det som skjedde i dag, var at jeg spiste et dyr - pattedyr - for første gang siden sommeren 2011. I fjor sommer begynte jeg å avvikle vegetarianismen ved å så smått begynne å spise kylling. Men i dag spiste jeg... tro det eller ei... Grandis! En helnorsk, vanlig Grandiosa med ost, paprika og ja, skinke. Det var egentlig kjempegodt. Dessuten var det cupcakes til dessert. Bevertningen fikk jeg hos bestevenninnen min. Det er alltid fint å komme til henne. I dag var intet unntak. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har den jenta i livet mitt. Hun er en skatt på alle måter (og så er det fint å ha en venninne som er like forelska i Gud som jeg er selv)!

I morgen har jeg og Arnis blitt enige om at vi skal gå på katolsk messe sammen. I kirken som ligger her i nabolaget. Dermed må jeg snart gå og legge meg. Jeg er egentlig kjempetrøtt, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Sov ulovlig lenge i dag. Og har ikke vært spesielt aktiv, heller. Men sengen kaller og jeg skal snart svare. Men først må jeg skrive ferdig innlegget og henge opp klesvasken. Klærne som stinket røyk etter et døgn hos min storrøykende kamerat i det koselige huset i "gokk" (eller Hurum, for å være nøyaktig).

Og mens jeg prøver å finne ordene for å avslutte innlegget, begynner "Playmate to Jesus" å spille på høyttaleren. Det er en sang av Aqua - fra litt senere tid. Og den har fulgt meg på denne reisen. Reisen med Yeshua eller Jesus eller Gud eller Guden. Ja, reisen som jeg blir beordret å nyte. Man kan tenke at Gud er streng og sint og farlig. Men sannheten er at det eneste han vil av oss mennesker, er at vi koser oss. Ja, og at vi er snille mot hverandre. Det er egentlig ikke noe stort behov for komplisert teologi og bøker stappfulle av "do's and don'ts". Jeg tror det Gud ønsker seg mest av alt, er at barna hans - alle oss - elsker hverandre. Eller sagt i bibelske termer: Matteus 22:34-40. Der står det også at kjærligheten til Gud er viktig. Viktigst, egentlig. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel og all din forstand. Og din neste som deg selv. Mer komplisert er det ikke. Er du nysgjerrig på hva som menes med å elske Herren med sjel, hjerte og forstand, - kan du ta kontakt med meg. Så skal jeg sende skoleoppgaven jeg skrev om dette bibelstedet. Just so.

Med det avslutter jeg. Med ønsker og bønner om at alle leserne mine har det bra, og at verden smiler litt ekstra til dere. Jeg smiler litt ekstra til verden. Jeg sier ikke at jeg alltid forstår den. Men jeg er positiv nysgjerrig til hva det neste den serverer vil være. Månebarnet seiler trygg avgårde, med Kaptein Yeshua bak roret. God natt fra ham og skuta hans!