12. mai, 2017

Presserende bønnebegjær

«Oceans – Where Feet May Fail» durer og går på høyttaleren. Jeg hadde gått og lagt meg. Sagt natta til Himmelmannen slash Alex Atreyu. Men det var visst ikke leggetid riktig enda. «Nå er du på jobb», sa Gud. Gud sa noe annet også. På en mystisk måte. En måte som gir meg tanker om at det kanskje ikke er galemattiastanker å tenke at verden beveger seg mot starten på tredje verdenskrig. At denne starten er så tidlig som i morgen. Altså lørdag 13. mai. Jeg vil selvsagt ikke at disse dystre spådommer skal være sanne. Men bildet jeg legger ved dette innlegget, snakker til meg. Kanskje snakker det ikke til dere. Kanskje opplever ikke dere Gud tale gjennom de fleste aspekter av hverdagen deres. Men jeg gjør det. Fordi jeg er Gal med stor G. Og det er akkurat slik det skal være!

Jeg er Månebarnet. Jeg er en prinsesse som kommer fra Månen. Or so I say. Gud kaller meg så mangt. Et kallenavn jeg er spesielt glad i, er «Skapelsens Diamant». Det uttrykket brukte han i det aller første automatskrevne dokumentet. Som ble skrevet 5. oktober 2011. Men det er egentlig ikke relevant. Det var ikke fortiden jeg skulle snakke om. Jeg skulle snakke om det mest presserende bønnebegjæret Gud noensinne har ytret. Et ønske, en ordre og en oppfordring til meg. Om å lære meg å be rosenkransen. Så det er første post på programmet.

*sender melding til pateren og avtaler å komme bort i morgen klokka 11*

Kanskje jeg klarer å redde verden med Mariabønn og Fadervår!