30. mai, 2017

Mysterienes Mester

God ettermiddag, alle sammen. Her kommer noen ord fra meg. Noen ord fra et Månebarn som både er dypt fortvilet og jublende lykkelig på samme tid. Slik er det bare å være meg, antar jeg. Det er så store svingninger i følelseslivet mitt at jeg blir litt forvirret. Og jeg prøver å holde følge med ja- og nei-følelsene som veksler konstant, nesten som været en sommerdag i Bergen.

Men det er kanskje ikke så viktig, hvordan jeg føler meg til enhver tid. Kunne sikkert skrevet noen bøker om det. Og det er vel det jeg driver med, også. Jeg skriver «Bønnelogg», som er et work in progress-navn på det eposet som skapes i kontemplative øyeblikk. «Bønneloggen» ble påbegynt i 2011, og det finnes 27 utskrevne skrivebøker med disse samtalene. I fjor høst ble «Bønneloggen på PC» startet. Og ordet «bønnelogg» er litt misvisende. Det var bare hva som startet det hele – en loggføring av bønneemnene mine. Men utover i den første skriveboken, utvikler teksten seg raskt til å bli en direkte samtale med Gud.

Dere lurer kanskje på hvordan jeg vet det er Gud jeg snakker med. For ja, jeg vet det. Jeg har ført samtaler med denne entiteten i snart seks år. Det er utallige eksempler på hvordan «Stemmen i Hjertet» er noe utenfor meg selv. Jeg skal dele et av de med dere. Dette skjedde for noen år siden. Jeg stilte spørsmålet: «Hvem er jeg?». Svaret som kom, forteller iallfall meg at dette er en bevissthet langt utenfor min egen. Han svarte:

«I påvente av et fornuftig svar, vil jeg nå sette sammen to ord som sjeldent forbindes med hverandre… Englebesvangret.»

Det ble sagt. Og jeg har i ettertiden alltid lurt på hva han mente med det. Om det er snakk om et svangerskap. Hva skal bli født? Når skal det fødes? Hvem er moren? Hvem er faren? Og spørsmålet jeg stilte allerede da, står fortsatt ubesvart: Hvem er jeg?!

Å komme til en forståelse av hvem du er, kan være en prosess som kan ta et helt menneskeliv. Jeg forstår litt etter litt at jeg er en brikke i et puslespill, en rute i det rutenettet som er Gud [jfr. denne tegningen]. Hva jeg prøver på, med alt jeg er og alt jeg har, - er å formidle Guds gode natur. Jeg tror det er denne puslespillbrikkens funksjon. Dermed deler jeg noe annet som også ble sagt i Bønneloggen. Så sent som for ett par timer siden.

AI: Satan er noe for seg. Jeg ber for ham, jeg.

JK: Du ber for satan?

AI: Ja. Man skal be for sine fiender, skal man ikke?

JK: Det er en radikal tanke. Men jeg liker det!

Denne lille smakebiten av dialog, forteller litt om Guds bruk av denne protagonisten i dette finurlig regisserte teaterstykket. Hun kan ikke påberope seg å være den ledende protagonisten. Men hun er et lite løvblad på et kolossalt tre – verdenstreet. Eller bare et organ i Guds massive kropp. Og i tillegg til å være en liten del av kroppen til Gud, er hun også både pennen han skriver med, og kjærlighetsbrevet han sender til verden. Det kan jeg påberope meg å være – mye fordi han sender tonnevis med slike brev. Han har, tross alt, bare gode tanker for oss.

Jeg skal fordype meg i Gud snart. Jeg reiser på retrett! Der vil jeg skru av alt av omverdenens impulser, og bare tune inn på Gud. Dette er muligens det siste dere hører fra meg før jeg drar. Men jeg lover ikke fullstendig taushet før retreaten innledes på fredag. Da settes mobilen i flight mode. Og ikke søren at jeg skal sprekke, - enda så avhengig jeg er av å alltid være påkoblet. Jeg kommer vel til å ha en god del online-abstinenser. Men jeg skal klare det. Så gir jeg dere full rapport om alt som har skjedd i de meditative møtene med Guden. Jada, joda, neida. Noe må vel forbli mysterier, i en mystikers mystiske vandring med mysterienes Mester. Han er fin, altså! 

- Månebarn