16. jun, 2017

Fjellgeita

God dag, kjære lesere! Nå prøver jeg å skrive en liten oppdatering fra turen min. Det er visst ikke bare-bare å underholde et publikum, med ferske poster hver dag. Mobildekning og internett er veldig varierende her. I byen som jeg har funnet ut at heter Vico Equense. Den ligger i Napolibukta, på Amalfikysten - tror vi. Denne byen er bitteliten. Men det er gratis shuttlebuss til en større by, med samme navn. Vi bor i en leilighet tilknyttet et resort, med både basseng, strand og spa i umiddelbar nærhet. Dagene går med til soling og avslapping, og spising av god mat. I går bestilte jeg pasta med hummer. Det var godt, og jeg tror faktisk ikke jeg har spist hummer før. Den kom med en sånn slags nøtteknekker. Skjønte ikke helt hvordan jeg fikk ut alt kjøttet. Men jeg spiste hvertfall halen. Dessuten fikk jeg en dessert som het "Pistachio delight". Denne var noe av det beste jeg har smakt så langt i ferien. Vi var ærlige og gode kunder, som sa ifra om at kelneren hadde glemt å sette desserten på regningen. Vi har jo tenkt til å komme tilbake til restauranten. Så der scoret vi nok noen karmapoeng.
 
Noe annet som skjer, er at jeg ser ganske svidd og rosa ut på hele kroppen. Jeg smører meg med solfaktor 30 ganske ofte. Men solstrålene er skarpe og intense, og jeg blir brent uansett hvor mye beskyttelsesmelk jeg smører på. Jeg har nok en hudtype som blir fort rød. Det har aldri vært lett å opparbeide seg en fin brunfarge. Og blir jeg litt brun, så flasser mesteparten av etter kort tid. Men som jeg nevnte i forrige innlegg, så responderer kroppen veldig bra på solen. Mesteparten av tiden hopper jeg rundt som en fjellgeit. Ok, det er å overdrive. Men funksjoner er langt bedre her i solen, enn hjemme i Norge. Selv om det går veldig opp og ned. Jeg kan være helt fin det ene øyeblikket, for deretter å få store problemer med å gå bare noen skritt, - i neste øyeblikk. Det er ikke godt å si hva som trigger problemene mine. MS er en lumsk sykdom som påvirker hverdagen i grader bare en annen MS-pasient kan forstå. 
 
Men jeg føler det blir mye snakk om sykdom nå. Det er ikke meningen. Jeg foretrekker å bruke spalteplass på andre ting. Fortrinnsvis relasjonen mellom Guden og jeg. Nå har Kosmos - eller Ardor - eller bare Yeshua - vært i livet mitt i snart åtte år. Åtte år har gått, og i natt fikk jeg en god idé. Da Alex fylte år tidligere dette året, kjøpte jeg en opplevelse til ham. Nemlig en "float" i en flytetank. Det er saltholdig vann som holder kroppstemperatur. Dermed føler du deg nesten vektløs når du ligger der. Har aldri prøvd det selv, men jeg hører det er midt i blinken for meditasjon. Og det var min gode idé. Nemlig at jeg skal markere åtteårsjubileet med en slik opplevelse. Det er forøvrig også vår første bryllupsdag. Og all erfaring forteller meg at dette er en merkedag, også for Guden. En spesiell opplevelse for å markere en spesiell relasjon. Og refererer jeg til Alex når jeg bestiller, får jeg til og med rabatt. 
 
Jeg er full av gode ideer - men jeg kan ikke ta æren for noe av det. Slike metaforiske "lyspærer over hodet" er alltid Gudens fortjeneste. Han er en mester når det gjelder problemløsning. Som for eksempel problemet med å snakke til dere fra ferien min, når det nesten ikke fins internettforbindelse. Det jeg gjør, er at jeg skriver blogginnlegg på mobilen mens jeg ligger på stranden. Deretter prøver jeg å finne et vindu av dekning, og sender teksten til mailadressen min - og poster det på bloggen. Jeg skal nok få det til denne gangen også. Så hører dere fra meg snart igjen, når forbindelsen er bra nok. 
 
- Månebarn