23. jun, 2017

Den fine mannen og den fine kjolen

Jeg poster et bilde av meg i den fine kjolen min. Og ønsker dere alle en fin kveld. Dagen min har vært veldig bra. Jeg har hatt besøk av den fine Mannen, han som heter Alex. Det har vært veldig hyggelig. Vi spiste spaghetti med kyllingkjøttdeig og pastasaus - som jeg laget. Kjempegodt! Dessuten har vi drukket god vin og sett på film. Ja, så fikk han smake denne herlige pistasjlikøren jeg kjøpte i Italia. Han var enig med meg i at dette var noe av det beste han hadde smakt. Han klarte likevel å holde det til ett glass. Jeg var ikke like viljesterk, og drakk to glass. Fra små eggeglass. Ettersom jeg verken har likør- eller shotglass. Heldigvis var Alex fornøyd med bevertingen, og jeg følte meg ikke som verdens dårligste vertinne. Kanskje han til og med kommer tilbake for mer middag, ved en senere anledning(!)

Nå er det straks leggetid. Jeg har planer om å være kontemplativ og kjærlig nå, - med mannen i mitt liv. Han som heter Yeshua. Disse to - Alex og Yeshua - er nok ikke samme person. Det er en fin erkjennelse å komme til. Men jeg klarer ikke å bli helt sikker, da. Sannsynligvis vil jeg aldri bli sikker. Men det går egentlig fint. Livet er fint, i seg selv. Hvorfor skal jeg være helt sikker på alt? Hva er vel livet, - uten evige, ubesvarte spørsmål? Akkurat.

Dermed blir jeg å pusse tenner og be en rosenkrans, mens jeg fordyper meg i Mannen med stor M. Han som heter Jesus - eller Yeshua. Nettopp. Jeg skal høre på meditasjonsmusikken min og bare være helt hengitt til Mannen med stor M. Det er noe av det beste jeg vet, og jeg klarer ikke legge bort følelsene jeg har for denne mannen. Jeg er så forelska i Guden at det ikke er morsomt engang. Kanskje er det ikke meningen det skal være morsomt, heller. I morgen skal jeg snakke med pateren. Har ikke så store synder å skrifte. Men en samtale skader jo aldri, når man har en fin relasjon til sin skriftefar. God natt da, dere. Store klemmer og en liten dans fra meg. I den fineste kjolen noengang! 

- Månebarn