3. jul, 2017

På Ansgar!

Dere gjetter aldri hvor jeg er nå. Vel, dersom du følger med på bloggen til Månebarnet, så vet du hvor hun er. Hvor jeg er. I Kristiansand. Nærmere bestemt Ansgarskolen. Eller «Ansgar Sommerhotell», som er navnet disse lokalene får i sommermånedene. Jeg og Alex har installert oss her. Med Harry Styles på høyttaler og sjokolade med 85 prosent kakao som snacks (og idet jeg skriver dette, tar Alex en bit av sjokkisen). Vi har senger på hver vår side av en studenthybel. Og tro det eller ei, - det fins ikke bibler i nattbordet her. Heller ikke det store og sentrale bildet av Jesus som henger ved skolens resepsjon, hang på veggen. Det er som om Ansgarskolen får en liten makeover når den gjøres om til hotell.

Bussturen hit var lang og kjedelig. Det tok en time mer enn det vanligvis gjør. Og underveis var vi vitne til noe veldig uvanlig. Nemlig at alle passasjerene ble ropt opp med navn. Jeg har aldri opplevd noe liknende før. Men det handlet kanskje om at alle som hadde kjøpt billett på forhånd, var til stede. Og så måtte sjåføren registrere alle oppmøtte. Vi var også vitne til at de som prøvde å gå på bussen, men som ikke hadde billett, ikke fikk være med. Heldigvis hadde Alex og jeg kjøpt billetter flere uker i forveien. Så for oss var det ikke noe stress.

Nå er vi glade for å være trygt fremme. Jeg kan melde om at hotellgjestene har tilgang til skolens lokaler. Eller, kantinen, i det minste. Det er der frokosten finner sted. Så gleder jeg meg veldig til å vise Alex disse plassene her på Ansgar, som jeg har så mange fine minner fra. Jeg fortalte ham om den gangen jeg var vitne til en eksorsisme i kapellet. True story. Men nå, seks år senere, er jeg litt usikker. Det var to jenter som ble bedt for, i forbindelse med deres nikotindemoner. Det som skjedde, var at disse to jentene lå på gulvet og ristet og hylte i plage og ubehag. Jeg har ingenting å sammenlikne med, så jeg vet ikke om det foregikk demonutdrivelse i kapellet den dagen. Men de klarte begge to å slutte å røyke. Iallfall en liten stund.

Personlig har jeg fått en liten sprekk, hva mine egne nikotindemoner angår. Jeg skal ikke si jeg har begynt å røyke, - eller snuse. Men jeg er ikke der jeg helst skulle vært. Jeg klarer ikke være så ren og hellig som jeg gjerne skulle ønske jeg var, til ære for Guden. Men jeg skal klare avhold og abstinenser nå, mens jeg er på tur med Himmelmannen. Han gir jo på mange måter en rus i seg selv. Men det er bare meg, her jeg sitter med hjerteøyne og blussende kinn. Det er ikke så ille, igrunn. Og enda så begeistret jeg er for Alex, så er det trygt og godt å vite at Yeshua er den egentlige Mannen i mitt liv. Dermed er det lite elementer av ubesvarte følelser og lengsel. Det jeg prøver å si, - er at jeg har alt jeg trenger.

Nå hører vi på Jesus-spillelista mi. Det passer for disse spesielle omgivelsene, med følelser av sterk nostalgi. «Tiern» er borte, og har blitt erstattet av nye, moderne utseende byggverk. I dag da vi ankom Kristiansand, ble vi plukket opp av min gode venn Born2Love (Bernt-Olav). Vi gikk på Frk. Larsen og spiste hver vår burger. Min var vegetarisk. Og den kan bare beskrives med ett ord: Himmelsk! Dessuten bestilte jeg Oreo-milkshake. Det er én av to ting jeg alltid må bestille, når jeg ser det på menyen. Det andre er sjokoladefondant. Jeg og Alex har noe til felles der: Vår kjærlighet til kakaobønnen.

Jeg tror det var alt for nå. Vi er på vei til sengs. Alex har sagt jeg kan sove over frokosten, dersom jeg ikke tror jeg kommer til å spise noe. Da spurte jeg om han kom med kaffe, hvis jeg ble liggende. Det bekreftet han at han kunne. Og når jeg trodde det ikke var plass til flere stjerner i boka, smeller han til med sånne Himmelmann-ting som gjør at jeg bare smelter fullstendig!

- Månebarn

PS: Han requesta akkurat The Heart Of Worship på Spotify. Nå begynner jeg nesten å grine!

PPS: Sjekk ut den nye gjesteboka her på JesusogKristus. 

Det var alt!