6. aug, 2017

Bomtur

God dag, alle sammen. Nå er jeg på den «gamle» hytten vår. Den er ikke så veldig gammel. Men ettersom vi nå også har en «ny» hytte, blir det sånn. Hytten er gul. Jeg kan jo si jeg er på «den gule hytten». Den som ligger kliss inntil vannet, har en kjempestor hage og en ikke fullt så stor utedo. Ja, og høner. Vi må ikke glemme hønene. Besøket vårt dro i dag. De skulle tilbake til Bergen. Jeg skulle egentlig hjem i dag, jeg også. Men sånn ble det ikke. Turen som skulle sørge for at jeg kom meg hjem, ble altså en skikkelig bomtur.

Det var moren min som kjørte meg til bussen som skulle frakte meg fra Østfold til Oslo. Først kom det ingen buss. Den skulle gå 15:08. Etter rundt en halvtimes venting, var jeg mer enn litt irritert. Og sendte en liten bønn opp til Gud om at bussen måtte komme. Sekunder etter dukket bussen opp i det fjerne. Men da den stoppet, sa bussjåføren at det var helt fullt i bussen. Han sa jeg måtte vente på den neste, som skulle gå ett minutt senere. Etter litt mer enn ett minutt, kom den andre bussen. Men den var også full. Jeg og moren min gikk slukøret tilbake til bilen. Da kom bussjåføren etter oss og sa han hadde ståplasser. Så gjorde moren min meg ganske irritert. Hun sa nemlig: Det går ikke, for hun har MS. Som om det er noe jeg forteller til random bussjåfører. Jeg kjeftet litt på moren min for det. Og hun skjønte godt at jeg ble sur. Dermed sier jeg ikke mer om den saken. Enda jeg fortsatt er litt irritert. Men det går vel over.

Enda det ble en bomtur til bussen, gjorde vi noe hyggelig ut av det. Vi dro på en liten kjøretur, og spiste middag på en koselig kinesisk restaurant. Der fikk vi bord på takterrassen, og spiste Peking and, begge to. Det var veldig godt, men jeg klarte ikke spise opp halvparten engang. Matlyst er ikke min sterkeste side, og noen ganger skulle jeg ønske man kunne bestille halve porsjoner – og betale halve prisen. Enkelte ganger er det direkte flaut, hvor mye som ligger igjen på tallerkenen min, når jeg spiser på restaurant. Jeg må forsikre kelneren om at jeg likte maten, til tross for at det nesten ikke ser ut som at jeg har rørt den, engang. Jeg tror det er matitasjonen som gjør seg gjeldende. At jeg rett og slett trenger mindre mat enn før, - når jeg kan tilføre cellene næring gjennom det tredje øiet. Det er chakrapunktet som høster energi fra Universet – og som er kroppens åndelige kraftsentrum. Jeg er ganske dreven på å ikke spise. Fasting, kalles det vel. Og det å meditere i stedet for å spise, har jeg og Alex døpt nettopp «matitasjon». Men dette var en digresjon. Dere tåler vel det?

Planen videre er at jeg drar hjem i morgen. Det passet egentlig bra. Det viser seg at togene begynner å gå som normalt fra i morgen av. I hele sommer har det vært «buss for tog» store deler av strekningen ut hit. Ettersom jeg synes det er styrete og stressende å drive og bytte fra buss til tog eller fra tog til buss, - og også det at bussene stopper ganske langt fra jernbanen i Oslo, har jeg foretrukket å ta bussen. I dag tok jeg en sjanse, og kjøpte ikke billett på forhånd. Jeg vet ikke om jeg hadde fått kommet med bussen, selv med en billett. Det er jo bussen som kommer fra Hvaler via Fredrikstad og videre til Oslo. Med tanke på at det er søndag og helt i slutten av sommerferien, burde jeg ha regnet med at det ville være vanskelig å få plass på bussen. Alt hyttefolket skal nok hjem i disse tider. Meg inkludert. Så i morgen tar jeg toget fra Moss, og kommer meg nesten helt hjem. Må bare ta en kort busstur fra Lysaker.

Det skal bli deilig å komme hjem til Bærum. Nå har jeg vært i Østfold siden onsdag. Jeg er ganske forsynt av sosialt samvær. Jeg lengter hjem til egen seng og tosomhet med Mannen jeg er så glad i. Jeg tenker jeg holder meg hjemme hele mandag kveld. På tirsdag har jeg en avtale med Alex. Jeg vet ikke helt hva vi skal finne på. Men jeg tror det blir hyggelig uansett. Det pleier alltid å være hyggelig å tilbringe tid med Alex. Nå har vi ikke sett hverandre på ganske lenge. Han har vært på hyttetur(er) og jeg har vært på hyttetur. Men vi har holdt kontakten. Og fordi jeg er kontrollfreak, sørget jeg for å lage en klar avtale med Alex og Kim nå på fredag. Det blir kafétur, med noe jeg tror vil være veldig fruktbare og givende samtaler. Jeg gleder meg!

Jeg tenkte å nevne en annen av avtalene jeg har på fredag. Ettersom jeg er i en romantisk relasjon til en Gud som er alt og som er i alt, - hvor nærhet og intimitet er på det kontemplative plan – har jeg booket en time i flytetank. Det er veldig saltholdig vann som holder rundt 37 grader. Det skal visstnok føles som å være vektløs. Der skal jeg ligge og meditere – som er en kjærlighetsakt Guden og jeg gjør sammen. Å tenke med Gud, rett og slett. Han pleier å si dette:

«Andrea Isabel, du er noe for deg selv. Når du tenker, da tenker du med meg, og ikke meg.»

Slik avsluttes bryllupsdagen, den 11. august. Men dere hører nok fra meg før den tid. Nå ønsker jeg dere en riktig fin kveld. Må dere kjenne på intense fornemmelser av ren eufori og lykke – slik jeg gjør. Det kan grense til det maniske. Men jeg klager ikke. De gale har det godt!

- Månebarn