12. aug, 2017

Søvn! Sove!

Insomnia er en fin ting. Sa ingen, noen gang. Etter det som har vært den beste dagen på lenge, ligger jeg nå søvnløs på fjerde timen. Har ikke gjort annet enn å tenke på ingenting. Jeg burde vært stuptrøtt. Og når sant skal sies, så er jeg det. Men kommer søvnen? Nei, den gjør ikke det. Dermed setter jeg meg med laptopen i senga og skriver til dere. Hvem enn dere er. Det skjedde noe morsomt, skjønner dere. Hvilket fikk meg til å utbryte «Herregud!». Og det var alt jeg sa om den saken. Jeg hadde sett på klokka og lagt fra meg telefonen. Da var den 01:25. Så lå jeg en stund. Jeg er god på å beregne hvor mye tid som har gått, når jeg ligger her og prøver å sove. Men dette tar kaka. For etter å ha ligget i mørket, helt tanketom, begynte jeg å lure på hva klokka var. «Tipper den er 01:57», tenkte jeg. Og det førte jo selvsagt til at jeg sjekket mobilen. Hva tror dere skjedde? Jo, klokka var nøyaktig 01:57. *Litt* synsk er man, i denne jobben. Men det er cirka så langt Guden strekker det, når det gjelder å fortelle meg om ting jeg ikke har noen forutsetning for å vite. Og å kalle dette lille sammentreffet et «kakestykke», blir å ta litt hardt i. Men en god skive ferskt speltbrød, når vi snakker om bakverk – det kan jeg gå med på at det var.

Jeg skal ikke gi opp, altså. Når jeg har skrevet ferdig dette, skrur jeg av lyset og lar tomheten fylle mitt sinn. Men først noen refleksjoner. Sier jeg, og så blir det helt stille. Stille. Stille. Men hva er det du vil si da, Gud?!

Ville bare si god natt. Jeg vet det er vanskelig, og at du meget berettiget kaller meg både tulling og idiot i hodet ditt. Men sovne gjør du, - akkurat når jeg bestemmer at du skal sovne.

Så nå har vi flyttet den intime og private samtalen over på bloggen?

Ikke bli vant til det. Men litt variasjon skader jo ikke.

Okei. I så fall takker jeg for den deiligste dagen jeg har hatt på lang tid. Og ber deg få ut finger’n så jeg sovner!

Skal vi fortelle dem hva jeg gjorde for en liten stund siden?

Ja, heheh. Jeg lå og hadde tanker.. en tankerekke. Som ikke var verken nyttig eller oppbyggelig. Så da ser jeg plutselig tre barn som står og skriker til hverandre. Ja, for Guden gir meg visuelle beskjeder fra tid til annen. Jeg spurte ham hva i alle dager han mente med dette. Da sa han…

…hold nå kjeft, din skrikerunge!

Og da ble det en lang stillhet. Men ingen søvn. Men ja, nå skal jeg prøve igjen. God natt, menneskebarn. Hilsen et frustrert Månebarn.