15. aug, 2017

Guds lidenskap

Nå skal jeg fortelle om tre mirakler. Om dere tror disse er mirakler eller ikke, får være deres sak. I mitt hode er det hyggelige oppmerksomheter fra Jesus. Og det handler om klær.

Det første mirakelet er den dagen Gud gav meg blomster. Jeg hadde kjøpt en bukse på nettet. En rosa bukse med rosemønster. Den var kjempefin, men jeg syntes det var vanskelig å finne en overdel som matchet buksen. I skapet mitt hadde jeg stablet alle de hvite genserne mine oppå hverandre. Med rosemønsteret passet det best med en ensfarget, hvit overdel til. Så jeg tok ut den genseren som lå nederst i stabelen. Dette var ikke en favoritt i det hele tatt. Dermed var det den genseren det hadde gått lengst tid siden sist jeg brukte. Den var hvit med et sort og grått motiv. Men denne dagen var det også roser på genseren. Roser som ikke tidligere hadde vært der. To grå og to i den samme rosafargen som buksen. Fire roser som tidligere ikke hadde vært der. Jeg tror dere skjønner hvor glad jeg ble. Og genseren ble med dette plutselig et av mine yndlingsplagg.

Det neste mirakelet skjedde da jeg var innlagt i fjor høst. Den dagen jeg hadde på antrekket på bildet. På rommet mitt hadde jeg et berg av klær. Bokstavelig talt. Det var så mye klær. Mesteparten lå i en koffert. Denne dagen hadde jeg tatt på meg den gule buksen. Og så var det Gud som bestemte at jeg skulle ha på den hvite blusen. For plutselig bare lå den på stolen. Det var ikke jeg som tok den ut av kleshaugen. Men Gud. Noe annet han pleide å gjøre på den tiden, var å sette stikkontakten til rettetangen min i strømuttaket på veggen, for å signalisere at jeg skulle rette ut håret. Jeg er over gjennomsnittet bekymret for brann, så hver gang jeg har brukt rettetangen er jeg ekstra påpasselig med å dra ut kontakten. Dermed vet jeg det var Gud, og ikke en forglemmelse.

Det siste mirakelet har skjedd ganske nylig. Dere må ha skjønt at jeg er lidenskapelig når det gjelder klærne mine. Og jeg har full oversikt over hva jeg eier. Jeg vet hvor alt kommer fra, og sånn cirka når jeg fikk/kjøpte det. Så dere kan tro jeg ble overrasket da det plutselig bare dukket opp en hvit singlet i klesskapet mitt. Helt plain hvit, et vanlig basisplagg. Når jeg kjøper klær, går det i spesielle plagg som skiller seg ut i mengden. Så disse basisplaggene er ikke noe jeg kjøper så mye av. Jeg har mye av de, men mesteparten har jeg fått eller arvet. Da jeg fortalte Alex om singleten som bare dukket opp, var svaret hans: Ville din husbond kanskje se litt mer hud? – med en smiley som ler så den griner. Så sa han at jeg sannsynligvis fikk den fordi jeg trengte en ny. Hvilket var sant. Jeg bruker mye av disse basisplaggene, og de blir jo slitt og ødelagt etter en stund.

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, i denne vandringen med Jesus. Han fungerer som Mamma med stor M noen ganger, og doller meg opp som en liten dukke. Han bestemmer alltid hva jeg skal ha på meg. Selv hvilken truse jeg tar på når jeg kommer ut av dusjen. Og når jeg tenker på disse tre miraklene, blir jeg overbevist om at også Gud er lidenskapelig, når det kommer til klærne mine. Jeg er ganske sikker på at Guden er lidenskapelig når det gjelder det meste som angår meg. Vi er tross alt gift. Akkurat. 

- Månebarn