20. aug, 2017

Den natten jeg gikk på vannet

Dere vet jo jeg og Jesus feiret bryllupsdag for en drøy uke siden? Og at jeg vurderte å ta inn på hotell for å markere dagen? Vel, den hotellnatten ble natt til i dag. Jeg måtte ikke sove på hotell. Men jeg valgte likevel å gjøre det, når forsikringsselskapet mitt sa de kunne dekke en eller to netter. Det har nemlig skjedd noe dumt. Natt til lørdag lå jeg våken hele natten. Jeg prøvde å sove. Men noen netter blir det bare med forsøket. Så da strømmen gikk i hele gata, var jeg våken. Til å begynne med trodde jeg det bare gjaldt hybelen min, eller bare huset jeg bor i. Men det var altså hele gaten. Det så jeg da jeg låste meg inn i huset til de jeg leier av. Ingen sikringer var gått, og gaten var mørklagt. Det var rett og slett ingenting jeg kunne gjøre. Annet enn å prøve å sove. Dermed gikk jeg ned i hybelen og la meg i senga.

Men søvnen kom ikke. Det var helt mørkt i rommet. Og i min urolighet hadde jeg tenkt til å vandre litt rundt med mobilen som lommelykt. Idet jeg satt en fot ned på gulvet, oppdaget jeg at det var vått der. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så jeg sendte en sms til huseier og spurte. Det var andre gangen jeg tok kontakt den natten. De var ikke hjemme, og på dette tidspunktet lå han nok og sov. Jeg hadde bare mobilen som lys, og så at gulvet fyltes raskt opp med vann. Jeg tenkte fort, og fikk fjernet de skjøteledningene som lå på gulvet. I fortvilelse ringte jeg vakttelefonen til Bærum brannvesen. Brannmannen jeg snakket med sa jeg måtte gå opp i huset og skru av strømmen. Og at jeg burde ringe huseier og fortelle hva som foregikk.

Så da ringte jeg huseier for andre gang den natten. Han sa han skulle sende en slektning for å hjelpe meg. Og at han kom så fort han kunne. Dermed satt jeg der. Strømmen skrudde seg på igjen. Men da turte jeg iallfall ikke gå ut på gulvet. Hva hvis jeg fikk elektrisk sjokk? Men jeg kunne jo ikke bare sitte i senga. Slektningen til huseier var på vei. Så jeg kvinnet meg opp, plasserte forsiktig en fot ned på gulvet. Og jeg døde ikke. Jeg skyndte meg bort til utgangsdøren og tok på meg gummistøvler. Deretter ventet jeg på han som skulle komme og hjelpe.

Det ble en lang natt. Brannvesenet kom med vannstøvsuger, men vannet som tidligere hadde vært rundt en centimeter høyt, var nå mye lavere. Dermed var det ikke noe brannvesenet kunne gjøre. Dette er en håndklejobb, fikk jeg beskjed om. Rundt klokken 9 kom huseier. Han hadde med seg masse håndklær. Og sammen begynte vi å tørke opp. Forsikringsselskap ble koblet inn. Og en maskin som skal fjerne fuktighet ble kjøpt. Utpå morgenkvisten klarte jeg endelig å sove litt. Men jeg følte hele leiligheten var fuktig og ekkel. Dermed føltes det riktig å benytte meg av natten på hotell.

Og her kommer vi til den koselige biten av alt dette. Da jeg sjekket inn på Scandic Sjølyst, var det en kvinne som hadde sjekket inn rett før meg. Vi hadde smilt til hverandre, og da vi stod og ventet på heisen sammen, spurte hun om jeg også var alene. Jeg sa ja. Da inviterte hun meg til å spise middag med henne, på en italiensk restaurant som lå like ved hotellet. Jeg takket ja, og vi avtalte at hun skulle komme og hente meg på rommet om 15 minutter.

Femten minutter senere, var det ikke tegn til kvinnen. Jeg forberedte meg på en rolig kveld på hotellrommet. Men etter en liten stund banket det på døren. Hun hadde bare fått en telefon, sa hun. Så da gikk vi til restauranten. Og det ble en utrolig koselig kveld! Denne kvinnen er 40, og veldig oppegående og klok. Hun visste hvem onkelen og tanten min er, enda de bor i Bergen og hun bor i Trondheim. De har nemlig samme yrke. Samtalen gikk så fint og flytende. Vi delte detaljer om livene våre, og vi var begge enige om at det var veldig bra hun hadde guts til å spørre om jeg ville spise middag med henne. Så ble vi venner på Snapchat, og kommer nok til å holde kontakten.

Jeg skal ikke si at hotellnatten og kvelden med dette nye bekjentskapet gjør at det var verdt det, oversvømmelse og alt. Muligens må hele gulvet byttes. Men det er et karaktertrekk ved Guden, dette. Å snu en vond situasjon om til noe i nærheten av en berikelse. Så skal det sies at jeg aldri har sovet bedre enn jeg gjorde denne natten, på det koselige enkeltrommet mitt. Jeg våknet til og med 45 minutter før vekkeklokken ringte. Ikke så jeg rakk frokosten, da. Men det gjør jeg aldri når jeg sover på hotell. Pulverkaffen som stod fremme på rommet var for øvrig den beste jeg har smakt noen gang. Alt i alt er jeg fornøyd. Og overraskende nok har oversvømmelsen skadet veldig lite, når det gjelder mine ting. Det er skrivebøker og ark, en rosa pappeske og laderen til en PC som ikke er i bruk lenger. Så ble alle trusene og BHene mine våte. Med det var jo ikke verre enn at jeg kjørte de en gang i vaskemaskin.

Nå hører jeg fortsatt på alt som kommer opp på Spotify når jeg søker på «Hillsong». Og jeg sier som i sangen «Shadow Step»: I’m ready for what you will do next. Livet med Gud bak roret er aldri kjedelig. Når en krise kan snus om og bli til et nytt bekjentskap, når det aldri er så galt at det ikke er godt for noe. Når du er Månebarnet og så forelska i Gud at du svever på rosa skyer hele dagen lang. Jeg klager ikke!

- Månebarn