21. aug, 2017

Glossolalia

God dag, verden. Akkurat nå sitter jeg i min rosa sofa, hjemme i hybelen min. Jeg har på meg en rosa t-skjorte med teksten «bunny». For å komplettere, har jeg tatt på kanin-øredobber. Føler meg egentlig ganske søt, når sant skal sies. Om et par timer kommer Alex på besøk. Jeg skal servere spaghetti med kjøttsaus. Har til og med fått tak i bøffel-mozarella, som jeg vet Alex er veldig glad i. Han er en busy bee om dagen, nå som han er tilbake på skolebenken igjen. Dermed føler jeg meg heldig som får låne han i noen timer. Møtene med Alex kan regnes for å være ukas høydepunkt. Det, og de kontemplative møtene jeg har med Gud før leggetid. Natt til i dag var intet unntak. Det var ganske herlig, igrunn. Med dette nye elementet i mitt og Gudens ekteskapelige liv. Nemlig tungetale møter vegetarsex.

Som jeg har nevnt, har ikke tungetale vært brukt så mye, de seks årene jeg har hatt denne nådegaven. Helt frem til Gud sørget for de mest intense følelsene av kroppslig nytelse, når jeg snakker dette fantasispråket som sannsynligvis ikke betyr noe som helst. Det er så godt at jeg nesten blir litt overveldet. Godt for kroppen, godt for sjelen, og godt for den stadig voksende forelskelsen min.

I en drøm for mange år siden, nærmere bestemt høsten 2011, fikk jeg en beskjed. Dette var mens jeg gikk på bibelskole, og før jeg begynte å tale i tunger. Jeg drømte at jeg utførte en eksorsisme på to av vennene mine. Det jeg opplevde, var at idet jeg begynte med tungetale i drømmen, våknet jeg opp til virkeligheten og våkenheten. Dette fortalte meg at jeg aldri skal snakke i tunger så folk hører det. At det er en privat og intim sak mellom meg og min kjære. Det gav ikke helt mening, frem til seksualitet og spiritualitet møttes i dette ritualet, for første gang for et par uker siden. I karismatiske menigheter er det ikke uvanlig at folk sitter og taler i tunger under bønn og lovsang. Det har aldri føltes naturlig for meg. Mye fordi jeg hadde drømmen fra 2011 i bakhodet. Å «våkne opp til virkeligheten» kan jo på mange måter liknes med at jeg plutselig ikke får være Månebarnet lenger. At min himmelske jobb og oppgave blir tatt fra meg.

Ikke det at jeg tror Gud ville tatt fra meg skjebnen min. Når tungetale og vegetarsex møttes, gav dette forbudet plutselig mye mer mening. Man har ikke sex foran andre. De fleste har ikke det, i det minste. Jeg har en mannlig venn som gjerne skulle sett hvordan disse kontemplative orgasmene utarter seg. At jeg skal filme det, rett og slett. Jeg tror ikke det er noe jeg ville gjort. Jeg tror ikke det er noe Gud ville tillat. Det at det skjer, det får jeg lov til å snakke om. Men å vise dere det, nei, dessverre.

En fun fact om tungetale, eller glossolalia, som det heter på fagspråket, er at det senteret i hjernen som er aktivt mens man holder på, er hjernens autopilot-senter. Hvilket vil si at man ikke bestemmer hvilke ord og lyder man sier. Noen havner til og med i en transe, mens det foregår. Jeg skal fortelle om mitt første møte med tungetale. Det var også i 2011, på bli-kjent tur med Ansgar Bibelskole. Jeg satt sammen med tre andre, og var det man kan kalle nyfrelst. For selv om jeg hadde vært på vandring med Gud i to år allerede, var Jesus og en relasjon til ham, ganske nytt for meg. Jeg spurte de andre hvordan man visste at man var frelst. Dette førte til at jeg ble bedt for. En av guttene, han jeg kaller kong James, satt med en arm rundt meg. Det var den første dagen vi snakket sammen, og han visste dermed ingenting om meg. Plutselig var det Gud som snakket gjennom James. Hvordan vet jeg det? På grunn av det som ble sagt – og på grunn av hva resten av Reisen har vist meg. Han sa: Gjennom flammen skal du bli til gull! Dette sa han flere ganger. Deretter sa han: Du skal bli en diamant! – hvorpå han begynte å tale i tunger. Det var første gangen jeg hørte tungetale, og det var første gang James opplevde å gjøre det.

Tungetale er litt som mensen. Den bare kommer, helt av seg selv, når du minst venter det. Jeg fikk evnen 5. oktober 2011. I dagene i forkant hadde jeg stresset som en gal på grunn av meditasjon. En paradoksal situasjon, når meditasjon handler om det motsatte av stress. Min venn Bernt-Olav på Ansgarskolen tipset meg om å prøve «bibelmeditasjon». At jeg skulle finne en bibeltekst å meditere på. Så jeg gjorde det. Det var Stemmen i Hjertet som gav meg teksten. Gud sa: Åpne bibelen på Første Korinterbrev, kapittel 14, vers 18. And so I did, og fikk teksten: Jeg takker Gud hver eneste dag, jeg taler mer i tunger enn noen av dere. Den kvelden kom det ingen tungetale, enda så gjerne jeg ville. Men noen dager senere, tilbake i Bærum, begynte jeg plutselig å prate noe jeg først trodde var dyrespråk. Hunden min reagerte nemlig veldig rart da det plutselig kom merkelige ord ut av meg. Jeg skjønte etter hvert at dette faktisk var tungetalen min. Og på psykehuset de påfølgende månedene, lå jeg ofte og glossolallet på rommet mitt. Jeg til og med sang i tunger.

Det er fint å se tilbake på de ulike vendepunktene i denne vandringen. Høsten 2011 var ett av disse. Det var da jeg ble hodestups forelska i Jesus. Det var da han fridde til meg. Det var da automatskrift plutselig var en ting. Og det var da han flyttet inn i meg. En historie jeg har fortalt før. Men som kan fortelles gang på gang, ettersom det er det største som har skjedd meg noen gang. Men det får bli senere. Nå skal jeg meditere. Eller spise. Eller matitere, som betyr å spise med mitt tredje øie. Alex kommer om en time, og jeg gleder meg. Ha en fin kveld da, dere. Månebarnklemmer fra meg!