31. aug, 2017

Overveldet

Noe som er litt uforståelig for meg, er hva enkelte mennesker der ute kan få seg til å skrive. Hva som driver disse nett-trollene skjult bak anonymitet og et tastatur. «Jeg håper psykosene kommer på løpende bånd», var det et hyggelig troll som skrev, tidligere i dag. Jeg sier «hyggelig» med litt sarkasme. Men joda, det var jo fint av ham å gratulere meg med boligkjøp. Jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på denne viktige begivenheten. Og i dag ble det litt ekstra virkelig. Det var nemlig i dag at jeg skrev kontrakt på den nye leiligheten. Jeg er fortsatt overveldet. Det er fortsatt uvirkelig. Og nå er jeg strengt talt litt svimmel.

Det er mye som skjer rundt meg nå. Hele gulvet i hybelen min må byttes. Dermed må jeg flytte ut allerede nå. Huseierne kommer hit i kveld og hjelper meg med å pakke alle tingene mine i esker og sekker. Jeg har allerede fylt opp tre kofferter med klær, så jeg kan bo hjemmefra i en måned. Det er nemlig 1. oktober at jeg tar over den nye leiligheten. I mellomtiden skal jeg få lov til å bo i en hybel hos Fred, som er en god venn av meg. Der får jeg bo gratis, mot at jeg hjelper ham litt i heimen. Barnepass og matlaging og sånt. Jeg drar ut dit på tirsdag, tror jeg. Han bor et lite stykke utenfor byen. Så er det ikke før tirsdag kveld at moren min har mulighet til å kjøre meg.

Moren min har vært veldig god å ha midt oppi alt dette. Det er store ting som foregår. For ikke å snakke om store penger. Men jeg klarte faktisk både budrunden og kontraktskrivingen uten å ha med noen. I mitt hode er det voksenpoeng. Det er vel på sin plass. Enda så gjerne jeg vil være et månebarn, er det enkelte overgangsriter som må gjennomføres og gjennomleves. På veien mot voksenlivet. Vil jeg virkelig bli/være en voksen? Nei, absolutt ikke. Men man kan ikke krangle med tiden. Den krever sitt. Ubønnhørlig og ugjenkallelig. I dag kjøpte jeg en flaske vin til huseierne… og ble ikke spurt om leg, engang. Ja, den tiden, den tiden. Den krever sitt.

Jeg tror ikke jeg skal si så veldig mye mer. Det er en hel del som skal gjøres før jeg kan sette meg ned og hvile. De neste dagene vil nok være ganske kaotiske. Vi pakker ned alt i dag. Men det er ikke før på lørdag at tingene blir flyttet til et lager. Dere hører uansett fra meg om litt. Månebarnske klemmer til dere alle. Og en ekstra stor en til deg, Josef!

- Månebarn