1. sep, 2017

Utflytting

Hei, alle sammen! Her sitter Månebarnet, nydusjet og strålende fornøyd. Sofaen mangler noen puter. Men jeg har en king size hotell-pute i ryggen, og lider ingen nød. I kveld kommer huseierne og hjelper meg med å pakke ned det som gjenstår av hybelen min. Lørdagen skal brukes til å frakte alt ut på et lager, som jeg skal leie i noen uker. Leiligheten er innflytningsklar 1. oktober. Men det er mulig jeg avventer innflytningen, slik at jeg kan pusse opp litt. Det er i første omgang gulvet som må byttes. Og en malejobb. Jeg tenkte å ha alle veggene hvite, bortsett fra en vegg i stuen. Den skal jeg male lys grønn. Så blir det en fin kontrast til min rosa sofa, som faktisk heter Alex.

Å sovne på den «nakne» hybelen gikk overraskende bra. Jeg er inne i en god søvn-periode nå. Hvilket vil si at jeg «bare» bruker om lag to timer på å sovne. Det passer bra, når det er viktige ting som skjer på dagtid. Og de to timene brukes jo på veldig koselige ting. Den obligatoriske kosestunden med Gud, før jeg faller i søvn. Alle bildene mine av Jesus, som har omkranset sengen min, er fjernet. Nå har jeg bare ett. Det jeg laget på retreat i 2016, og som har tittelen «Kongenes Konge». Det er utgangspunktet for både «Kongen» og «Den Lille Prinsen». Og har fulgt meg i mine meditative møter med Guden siden det ble skapt.

Noe forunderlig, er at i den serien av bilder jeg tegnet på retreaten i fjor, var det «Kongenes Konge» jeg ble minst fornøyd med. Men nå er dette det av bildene jeg har laget, som jeg er mest glad i. Det var med meg da jeg ble innlagt på sensommeren i fjor, på rommet mitt på skjerma avdeling. Der opplevde jeg at «antennen» min fungerte dårligere enn ellers. Det var ikke et spesielt koselig rom. Sikkert mye vond energi i veggene. Men med en gang jeg gikk ut av avdelingen, for eksempel til kapellet som ligger på området, var kontakten med Gud like god som før.

Jeg skriver om Blakstad. Fordi det skjedde noe fint i dag. Da jeg flyttet inn i denne hybelen i mars dette året, var det noe som forsvant. Nemlig min rosa bluetooth-høyttaler. Den var med meg til galehuset, og ble flittig brukt. Dermed var det veldig surt at den bare forsvant i flyttelasset. Men nå har den altså dukket opp. Den lå i en veske jeg ikke har brukt på lenge. Så nå har jeg to høyttalere. Den rosa har best lyd og er minst i størrelse. Den er av merket «JBL», som gir kvalitetslyd.

Skrev jeg at jeg er strålende fornøyd? Følelsen av å være overveldet av takknemlighet har satt seg i kroppen. Nå er stressnivået betydelig lavere. Guden forsikrer meg, på så mange ulike måter, om at jeg ikke har andre oppgaver enn å nyte reisen. Da gulvet her hjemme var oversvømt, sa han at dette også var en del av hans allmektige plan og vilje. Jeg kunne ikke der og da se det slik. Men nå, i ettertid, gir det mye mening. Det at gulvet ble oversvømt, og følgelig må byttes, gjorde at jeg kunne løses fra leiekontrakten allerede nå, fra 1. september. Jeg slipper å betale husleie for oppsigelsestiden. Jeg får etter all sannsynlighet hele depositumet tilbake, nå på mandag. Huseierne tar hele flyttejobben for meg, fra hybel til lager. Ting jeg måtte ha brukt penger på selv, hadde det ikke vært for oversvømmelsen. Dessuten fikk jeg beholde et klesstativ jeg har fått låne av huseierne. Noe jeg uansett måtte ha kjøpt. Dere har jo sett hvor mange kjoler jeg har?

Jeg nyter. Akkurat nå nyter jeg med lovsang fra YouTube. Så skal jeg nyte en aller siste natt her på hybelen, etter at nedpakking er overstått. Det har blitt et betydelig lass av eiendeler. Bare klærne fra klesstativene var 10 søppelsekker. Jeg har fine planer for hvordan jeg skal få plass til alt, i den nye leiligheten. Den nye leiligheten, som jeg fortsatt ikke klarer å tro at jeg eier. Overveldende takknemlighet til en Gud som er så god mot meg at jeg nesten ikke tror det er virkelig. «Du er født under en heldig stjerne», sa moren min til meg. At jeg rett og slett er velsignet. Velsignet på grensen til det uvirkelige. Sånn føles det nå. Det får jeg høre fra andre, også. Mennesker i livet mitt som også har en direkte kontakt til Han Der Oppe. De bekrefter det Guden forteller meg. At alt er linet opp og tilrettelagt. At jeg bare skal leve livet mitt, fortsette med det jeg gjør, - og se Gudens planer og verk i aksjon.

Det var alt for nå. Neste gang dere hører fra meg, kommer jeg mest sannsynligvis til å være hjemme hos moren min. Jeg har et mellomstopp der, før jeg reiser ut til kompisen min, som jeg skal bo hos i noen uker. En god venninne sa at det bare er å komme en tur til henne, også, dersom jeg trenger litt miljøforandring. Hun bor på Lillehammer, med verdens søteste lille gutt. Kommer nok til å takke ja til det tilbudet. Ha en fin dag da, dere. Månebarnet sender god energi og en bønn om at det må gå dere vel. Takk for meg!

- Månebarn