6. sep, 2017

Visuell beskjed i bønn

Nå kommer noen ord om noe fint som skjedde på «Tverrkirkelig Lovsangskveld» i dag, sammen med min skjønne bestevenninne. Hun fortalte meg at hun hadde bedt for meg, dagen før. Og i bønn fikk hun et bilde av en tesil. Hun kunne ikke skjønne hva dette handlet om. Så mens vi satt og ventet på at bandet skulle begynne å spille, spurte hun meg om bildet av en tesil gav mening for meg. Jeg måtte tenke meg om litt. Og kom frem til at det var Guden, på sin meget spøkefulle måte, som gjorde narr av meg for at jeg ikke stoler på ham. Uansett hvor mange tegn jeg får, uansett hvor ofte han ber meg ta det med ro, - at alt er i hans sterke og allmektige hender - lager jeg skrekkscenarier i hodet mitt. Og frykter alltid det verste. Når skal jeg lære meg å stole på Gud? Når tesilen er full av vann. «Du snakker flytende Gudsk!», var kommentaren hans, da vi drøftet dette i Bønneloggen. Og kanskje gir det bare mening for meg. Men det er jeg vant til.

- Månebarn