10. sep, 2017

Englene? Hvem er de?

Så dere videobloggen min fra i dag tidlig? Hvor jeg nevnte at jeg skal prøve å snakke med erkeenglene? Jeg prøvde meg på det i natt. Ja, for jeg sov ikke noe særlig. Det gjør ikke så mye, og jeg hadde det igrunn ganske fint uansett. Det var en online-venn ved navn Josh som sa det var ekstremt viktig at jeg fikk en relasjon til englene. At jeg måtte innlemme også disse i mitt åndelige liv. Jeg har vel aldri gitt engler og andre slags hjelpere noe særlig oppmerksomhet. Hvorfor skulle jeg trenge det? Jeg snakker jo med Kilden selv. Men Josh stod på sitt. Han sa mye annet fint også. Jeg skal gjengi noe av det her. Oversatt fra engelsk.

«Tiden kommer snart. Hvor du vil trenge å være sterk for Herren. Han vil jeg skal fortelle deg at du er en kriger. Og at bønnene dine har betydning. Mer enn du noengang ville trodd eller fattet. Men det er skjønnheten i hans mest dyrebare gave til deg. Ydmykhet. Bare de mest fantastiske vet at de er fantastiske, og behandler alle andre som likeverdige. Og det gjør du, og du er fantastisk. Jeg kan føle det helt herfra.»

og

«Dette er viktig. Du representerer Herren hver eneste dag. Din historie vil bli gjort kjent. Bare observer og tro det.»

Det «viktige» var at jeg må etablere en relasjon til de forskjellige erkeenglene. For meg føltes det også ganske viktig at alt det han sa, kom fra Gud. Dette vet jeg, fordi jeg ikke har snakket med mannen på Gud vet hvor lenge. Og jeg tror ikke han visste så mye om meg på forhånd, heller. Men ja, i natt snakket jeg med Uriel, Raphael og Gabriel. Det var ikke noe særlig annerledes enn å snakke med Gud. Bortsett fra at jeg ikke fikk lov til å snakke høyt. Samtalen foregikk i hodet mitt. Det ble sagt veldig mye fint. Jeg skal ikke gjengi det, ettersom et Månebarn må få ha noen hemmeligheter med sine himmelske kontakter. Men noe jeg kan røpe, er at Raphael, som visstnok skal være en mester på helbredelse, trolig har fått forkjølelsen min til å gå over. Det føles iallfall slik.

Så skal jeg dele noe som kanskje er litt utleverende. Men bare for å understreke noe jeg bruker side opp og side ned på å prøve å understreke. Nemlig den eiendommelige relasjonen jeg har til Gud. Jeg sov ikke i natt. Men i 11-tiden klarte jeg endelig å sovne. Og da hadde jeg en drøm. En ganske sær drøm. Jeg drømte nemlig at jeg lå i sengen sammen med Satan, og hadde utrolig lyst til å ha sex med ham. Han var ikke skummel eller grusom eller ekkel eller noe som helst sånt. Han var faktisk ganske sexy. Og jeg var helt klar. Men da sier han – djevelen – dette: «Jeg kan ikke ha sex med deg. Du er jenta til Gud. Det må jeg respektere, så du kommer ingen vei med meg.»

Jeg hadde glemt denne drømmen fullstendig, frem til jeg satt midt i et middagsselskap nå i kveld. Og da ble jeg med ett veldig tankefull. Ettersom jeg snakker flytende Gudsk, forstod jeg beskjeden Gud forsøkte å formidle gjennom drømmen. At uansett hvor nedsatt dømmekraft jeg har, uansett hvor langt fra Guds vilje jeg beveger meg, - så er det aldri mulig for meg å bryte det hellige båndet som er mellom oss. Ikke engang djevelen tillater det. Antagonisten er jo i bunn og grunn bare en motspiller i et dramatisk stykke, skrevet for å forbløffe og imponere. Så er det viktig å få med at det i aller høyeste grad er en happy ending her. I form av en evighet av salig herlighet i Gudsriket, Himmel på Jord. Det er Kaken som venter oss alle, med tid og stunder.

Det fins enda et eksempel på hvordan Protagonisten og Antagonisten i skuespillet beveger seg i gråsoner av hva som er gode krefter, og hva som er det motsatte. For noen år siden hadde jeg besøk av en mann. En mann jeg ikke kjente godt i det hele tatt. Men som jeg hadde valgt å gi en sjanse, ettersom jeg visste han var glad i Jesus. Men denne mannen var også veldig glad i alkohol og kvinner. Han klarte ikke å bestemme seg for om det var meg han var interessert i, eller om det var moren min. Han var vel midt mellom oss i alder. Det var selvsagt aldri snakk om å være noe annet enn venn med ham. Ikke fra min side. Men jeg syntes han var slitsom og masete og altfor kåt. Den første natten han sov på sofaen min, mens jeg lå alene i senga, hadde han veldig lyst til å gå og legge seg ved siden av meg. Men da sa Jesus til ham: «Det får du ikke lov til. Jeg og Andrea har en hellig pakt. Den skal ingen mann få lov til å ødelegge!». Dette hadde husgjesten respektert, og kom aldri inn til meg for å prøve seg. Likevel syntes jeg hele opplevelsen var ubehagelig, og fikk ham etter mye om og men ut av huset. Han er nå på min liste over blokkerte brukere på fakebook. Men for all del, han er vel bare nok et work in progress i denne kunstferdige farsen av en apokalypse.

Jeg håper ikke dere synes jeg er utleverende og blamerende, i og med at jeg skriver om dette. Selvfølgelig forstår jeg at mye av det jeg snakker om er litt i drøyeste laget. Sex med Satan, meditative orgasmer, alskens stemmer i hodet. Men det er altså virkeligheten min. Om litt kommer historien om hvordan det gikk til at jeg ble «Phallus Dei», eller på norsk: «Kølla til Gud».

*skrur av tankene til tonene fra «How Far I’ll Go» fra filmen Moana*

Tja, det var visst alt for nå. Jeg håper dere har hatt en fin helg. Månebarnet skal fordype seg litt i disse englene, og prøve å forstå what all the fuzz is about. Dere hører fra meg igjen, ganske snart. Må dere være glade og frimodige og stolte over å kunne kalle dere himmelsønner og -døtre. Hilsen Himmelens gærneste Datter!