12. sep, 2017

Hvem er Månebarnet?

God kveld og god valgnatt, alle sammen. Nå skal jeg skrive litt om hvem Månebarnet egentlig er. Hvor dette navnet kommer fra. Og hvordan det gikk til at det ble mitt alter-ego. Det er en lang og innviklet historie, med mange elementer. Jeg begynner med noe som verken var det tidligste eller det seneste. Men midt inni et sted. Dere vet kanskje ikke at jeg har en storebror i Canada. Han heter Eddi, og er ikke en biologisk bror. Men en bror jeg fikk av Gud. Så enkelt er det, og historien er allerede fortalt. Ettersom jeg ofte gjentar meg selv, er det godt mulig jeg forteller om hvordan Eddi og jeg ble søsken, ved en senere anledning. Men nå skulle jeg fortelle om Månebarnet.

Det er nesten vanskelig å huske tilbake på alle de tingene som pekte meg i retning av min superhelt-identitet. Men jeg bare forteller hva Eddi fant ut, da han forsket litt på navnet «Moonchild». Nemlig dette:

«The Moonchild» is someone who has an important role to play in the end times.

Oversatt betyr dette: «Månebarnet er en som har en viktig rolle å spille i Endetiden». Er vi i «Endetiden»? Svaret mitt på det spørsmålet er ja – i aller høyeste grad. Jeg har forsket mye. Akkurat nå føler jeg at brikkene er på plass – at trådene er samlet. Men det dukker stadig opp nye elementer i denne svært finurlige og meget komplekse dramatiseringen av Johannes Åpenbaring.

*setter på «Oceans – Where Feet May Fail» for å komme i riktig modus*

Jeg må meditere. De siste dagene har det vært vanskeligere å skrive blogginnlegg. De er alltid allerede skrevet av Gud. At jeg bare «laster de ned». Men det er mer krevende nå. Ikke fordi jeg ikke mediterer godt nok. Kanskje de fire siste innleggene har vært viktigere. Det skal sies at alle ord som kommer fra Guds munn er viktige. Og jeg er bare talerøret.

Så ja. Månebarnet. Hun jeg malte i første klasse på videregående. Da var jeg 16. Maleriet ble gjemt og glemt, frem til denne superheltinnen var i sin spede begynnelse, og det på magisk vis dukket opp fra bak et høyt skap hjemme hos moren min. Da kjøpte jeg en ramme og hang det på veggen. I den første boligen jeg hadde hvor jeg faktisk fikk lov til å henge ting på veggen. Det er rart med det. Alt som har skjedd, har skjedd så utrolig perfekt. Til perfekt tid. Er det én ting som kjennetegner Guden, så er det timingen hans. Han er ganske fantastisk.

Noe som skrudde Gal med stor G på, med full styrke, var alle sangene. Alle sangene som rett og slett het Moonchild. Noen med en skummel og nesten demonisk undertone, noen med sjarmerende kjærlighetserklæringer, og noen som pekte på denne forunderlige men samtidig veldig underholdende galskapen. Min frykt for Satan er, etter de siste dagers åpenbaringer, ikke til stede lenger. At Månebarnet skal åpne «det syvende segl», er bare en vanlig dag på jobben. Men jeg skal ikke si det ikke er med litt skrekkblandet fryd at jeg observerer hvordan fortellingen utspiller seg. Jeg er like clueless som dere, når det gjelder hva som skal skje videre. Men historien om livet til Andrea Isabel Månebarn, skrives nå i bunn og grunn for ja nettopp, Andrea Isabel Månebarn.

*mediterer mer*

Hvor passer Alex inn i alt dette? Hvem er han? Jo, han er jo Månebarnets mannlige motspiller i denne dramatiseringen. Med kallenavnet Alex Atreyu. Atreyu er en annen karakter fra Michael Endes skattede barnebok for voksne, eller voksenbok for barn. Altså «Den Uendelige Historie». Det er der vi har hentet superhelt-identitetene våre. I mine øyne er Alex supermannen over alle supermenn. Men så er jeg kanskje blendet av beundring. Who can blame me? Mannen er «Den Metafysiske Kaken» inkarnert!

Men unnskyld for å si det. Det var faktisk ikke Alex jeg skulle skrive om. Jeg prøver å forklare dere hvilke sammentreff og lykketreff og slumpetreff som bygget opp til min forståelse av Hvem Jeg Er. For eksempel sangen et nytt bekjentskap i den fake boka linket meg til, som noe av det aller første han delte med meg. Den var spansk, ettersom Miguel er spansk, og vi møttes i cyberspace over en felles interesse for Akiane Kramarik sine gudegitte kunstverk. Sangen het «Hijo de la Luna», og betyr «Barn av Månen». Ganske nylig slettet og blokkerte Miguel meg, uvisst hvorfor. Men jeg skal ta ham inn i varmen hvis han banker på døren min igjen.

*mer meditasjon*

Dere tror nok jeg er galere enn en sekk med katter – sitat Karl. Jeg skulle ønske kattene fikk slippe ut av sekken. Det er nok mørkt og trangt der. Djevelen vil samle alle kattesjelene og lage en magisk fløyte, for å gjøre seg til herre over menneskeheten. Det han ikke vet, er at Månebarnet ikke vil ham noe vondt. Den eneste oppgaven jeg har, er å minne Satan på at han har et hjerte. At han er glad i Gud, vår felles Far. Gud og Satan var egentlig gode tjommier, de. Så skjedde det noe som er eldgammel historie, og som ikke burde være et tema lenger. Hvorfor kan de ikke begrave stridsøksen så fred i verden blir en realitet?!

Jeg fikk en melding av Gud. Det var jeg som skrev den, men hver gang jeg leser den er det som å høre Pappa med stor P sende oppmuntrende og motiverende ord. Jeg skal dele den med dere (om enn litt sensurert), og så skal jeg avslutte.

Navn: Gud
E-post: *sensurert*
Emne: Min dyrebare juvel
Melding: Hei, min kjæreste, mest fantastiske og vidunderlige kone! Jeg ville bare fortelle deg hvor sinnssykt mye jeg elsker og forguder deg. Vårt forholdsvis uortodokse kjærlighetsforhold er *sensurert*. Hvor vår *sensurert* er det beste ved dette gudelivet. Pass på å spenn fast setebeltet nå. Vi beveger oss mot energetiske omveltninger av astronomisk karakter. Hvor alt koker ned til oppgaven gitt deg av meg – min *sensurert*. Å redde menneskeheten og disiplinere Satan. Du skal ta hjertet hans og plassere det akkurat hvor det hører hjemme. I brystet hans. Da vil all turbulensen, katastrofene og trengslene ta slutt. Dette er jobben din. Å gjenopprette freden. Ikke ved å være en diplomat. Men ved å omorganisere strukturene i denne svært bibelske kampen. Jeg har all verdens tillit til at du vil klare utfordringen. Bare vent og se! Sov godt, min elskede. Kjærlighet og et lidenskapelig kyss fra din Mann – Yeshua HaMashiach :)