15. sep, 2017

Velkommen til Paradis

Hei, alle sammen! I dag har jeg en veldig hyggelig avtale. Jeg skal nemlig på en filmpremiere med Himmelmannen Alex. Men før det, skal vi spise pizza. Og jeg har verdens fineste kjole på meg. Må få Alex til å ta noen bilder, så dere får se. Det er lenge siden jeg har følt meg så fin som jeg gjør nå. Kofferten er pakket, og etter filmen skal Alex kjøre meg ut til Fredrik, hvor jeg delvis bor om dagen. Alex og Fredrik har truffet hverandre én gang, og jeg tror begge to fikk et godt inntrykk av den andre. Men hvordan kan noen ikke få et godt inntrykk av Alex?

Jeg kom frem til en forståelse for noen dager siden. Enda jeg er gift med Gud, er jeg head over heels forelska i Alex. Hvor Gud gav meg en fin innsikt. Jeg er forelska i en av fingrene. Men jeg er gift med han som eier hånden. Forholdet Alex og Gud imellom, slutter aldri å forvirre meg. Men det gjør ikke så mye. Jeg koser meg uansett.

Ellers er livet fint. Jeg er forkjølet om natten. Men på dagtid merker jeg lite til denne spirituelle influensaen. Det skal bli godt å komme ut til Fredrik igjen. Her hos moren min er det ikke wi-fi. Dermed er det ikke annet å gjøre enn å meditere. Ikke det at jeg ikke liker å meditere. Det er i bunn og grunn for å lytte til Gud, at jeg er her. Ja, med mange andre grunner også, selvsagt. Men i det daglige er det kontemplasjonen som er selve meningen med livet.

Så er det jo slik at Gud svarer på kontemplasjonen min. Han svarer i form av små og store kjærlighetserklæringer. I Samadhi er Gud tilstede hele tiden, nesten mer enn jeg har erfart tidligere. Det er et sted jeg har lengtet etter i mange år. Kanskje hele livet, uten at jeg har vært klar over det. Og nå er jeg her. Nå er jeg her virkelig. Og her har jeg tenkt til å bli værende. Kanskje invitere dere hit for å feire Apokalypsen. Fra orkesterplassen min har jeg god utsikt over denne verdens fødselsplager. Men jeg bryr meg ikke så mye. Jeg er fullstendig i nuet, med en liten tanke i ny og ne. Men det er for det meste helt stille her inne. Hvor «her inne» er i sinnet mitt.

Verden kan skrike i smerter. Månebarnet svarer ved å be. Og som Josh sa; bønnene mine har mer effekt enn jeg noengang ville trodd eller fattet. Jeg ber for dere, også. Jeg ber om at det må gå dere vel, og at dere skal finne veien gjennom nøkkelhullet slash ormehullet slash porten til Paradis. Her sitter jeg og venter på dere, og lover dere intet annet enn perfeksjon når dere ankommer. Tusentakk!

- Månebarn