20. sep, 2017

Nytt blikk på insomnia

Igjen har jeg krisemaksimert over noe som aldeles ikke var en krise. Det viktige brevet har ankommet postkassen, og jeg henter det i morgen. Nå er jeg hos Fredrik. Her er de tre søte små. Her er også faren til Fredrik. En veldig hyggelig og intelligent mann. Han laget middag til oss i dag, med litt hjelp fra barna. En suppe, som smakte utmerket. I morgen må jeg ta toget tilbake til Bærum. Fordi det er ekstremt viktig at jeg underskriver alle lånedokumentene og sender brevet tilbake til der det kom fra. Så blir jeg boende hos mor i noen dager. Med valp denne gangen. Herman har blitt så stor. Og nå er han litt mindre voldsom når han leker. Prøver ikke å bite av meg hånden så ofte.

Det er fine ting som skjer i Bærum i helgen. Jeg har sluttet å spekulere i hvilke planer Gud har for lørdagen. Mine planer er meget koselige. Jeg skal møte Alex, og sannsynligvis en venninne jeg er veldig glad i. Det er en busstur som arrangeres i Bærum den dagen. Bussene går hver halvtime fra Sandvika, de er gratis, og man kan hoppe av og hoppe på der man føler for det. En kultur-tur i lokalmiljøet. Nå blir jeg en ekte bæring. Ettersom jeg kommer til å eie mitt helt eget sted her. Et lite sted. Men jeg har all tro på at jeg kommer til å kose meg veldig i den «nye» leiligheten.

Musikken på anlegget er halleluja-spillelisten min. Humøret er på topp. Stressetankene fraværende. Og forelskelsen veldig merkbar. I et liv som byr på ville stormer, helt uten de store katastrofer. Som jeg kom frem til i går, så er det en sjanse for at jeg lar meg stresse, bare for å skape litt action i hverdagen. Det er en mekanisme jeg ikke har vært klar over. Men som gir mening, nå som jeg har fått satt ord på det. Å bare flyte, eller «nyte reisen», som Gud pleier å minne meg på, - er vanskelig for meg. Men kanskje vil fremtiden vise at jeg rett og slett er velsignet på grensen til det komiske. For når jeg erfarer synkronisitet etter synkronisitet, gudfeldighet etter gudfeldighet, kakestykke etter kakestykke, svarer sjelen min ved å le litt. Særlig når en synkronisitet henger sammen med en potensiell krise. Det er Guden, det. Som ganske humoristisk og lattermild blunker til meg. Og ber meg ta en chillepille og observere hans geniale Plan utfolde seg.

Jeg har ikke så mye på hjertet nå. Livet er fint. Og jeg fikk verdens nydeligste sko i posten i dag. På lørdag er det meldt knallvær. Så da skal de brukes. Sammen med rosa flagrebukser, en skjønn hvit bluse og en rosemønstret blazer jeg fikk tak i på Fretex, av merket By Timo. Når du bor i tre kofferter, må du faktisk planlegge antrekk litt i forveien, hvis du prøver å «dress to impress». Det henger litt sammen med jobben min. Verdens beste jobb, var det noen som sa. Å representere Himmelen, rett og slett. Å være en ambassadør for Kristus. Eller Kristus selv? Er jeg der igjen? Neida, joda, jada (sier Gud jeg skal skrive, mens jeg protesterer).

Noe fint har skjedd, forresten. Jeg skal dele det, så skal jeg avslutte. Dere vet min livslange kamp mot insomnia? Hvordan jeg kan gå og legge meg klokka 23, ligge hele natten og vente på søvnen, og kanskje sovne klokka 10 neste morgen? Jeg skal ikke si det er lettere å sovne nå. Men nå har jeg endret innstilling til sakens natur. Mye på grunn av noe Gud sa til meg. Dette kan være vanskelig å forstå. Men ettersom «tid» er noe svært utflytende og svært relativt noe, har det ikke så mye å si om jeg sover 8 timer, 2 timer, eller bare 5 minutter. Den nye forståelsen jeg har fått, er at jeg får akkurat så mye søvn som jeg trenger. Og dette: Guden kan få fem minutter til å vare en full natt. Har jeg de nettene hvor det bare blir et øyeblikk av søvn, har jeg desto sterkere opplevelser i drømme. Og en søvnløs natt har aldri klart å ødelegge en dag for meg. Heldigvis blir det aldri mer enn én søvnløs natt. Men ligger jeg lenge og venter på søvnen neste natt, begynner jeg å hallusinere. Jeg ser ikke tegnefilmer eller løver eller innsiden av et hjerte (enda jeg har sett alt det). Jeg ser non-figurative landskap for mitt indre øye. Og når hallisene kommer, da vet jeg søvnen er rett rundt hjørnet.

Og når vi snakker om søvn, er det akkurat det jeg skal begi meg ut på nå. Med en real kosestund i Gudens og mitt kontemplative univers, først. Jeg håper dere har det bra, og at dere også får en fin natt. For dette nye som har kommet, er at enda så lang tid det tar før jeg sovner, nyter jeg det. Jeg nyter å ligge og være stille med Gud, prate med Gud, elske med Gud. Og jeg skal gjøre alt det nå. God natt, kjære dere. Store klemmer fra et fredelig og harmonisk Månebarn!