30. sep, 2017

Mini-Himmelen

Hei, dere! Nå er jeg ganske gira, og ganske spent. Det skjer noe stort og viktig i morgen, skjønner dere. Hva er det? Jo, jeg skal overta leiligheten jeg har kjøpt. Jeg møter selger klokken 12. Akkurat hva vi skal gjøre, er jeg ikke helt sikker på. Men jeg tror det er noen papirer som skal fylles ut, og så skal hun vel vise meg litt rundt, og forklare hvordan ting fungerer. Jeg vet døren ut til balkongen er litt vanskelig å åpne. Det fikk ikke megler til, nemlig, da jeg var på visning. Det var visst en teknikk man måtte bruke, som megleren ikke helt husket. Ja, for leiligheten har balkong. Og utsikten er ikke ut mot et bråkete og trafikkert Stabekk sentrum. Men ut mot en gresskledd skråning, og noen trær.

Vi begynner på oppussingen allerede i morgen. Moren min er heldigvis med, og har med seg gardintrapp og malerutstyr. I første omgang skal vi male hele leiligheten hvit. På mandag kommer flere ulike håndverkere og skal gi meg pristilbud på legging av parkett. Så hadde visst moren min funnet gode løsninger for garderobe slash walk-in-closet, fra Fredrikstad. Det er visst litt billigere der enn i Bærum. Det er hva som trengs å gjøres i første omgang. Å male, legge gulv og få inn skyvedører så en liten del av stuen blir gjort om til klesskap. Moren min mener jeg på sikt må pusse opp både kjøkken og bad. Men det er ikke superviktig for meg, her og nå. Jeg er når sant skal sies bare veldig klar for å flytte inn. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg som bare juling!

Det er litt om hva som skjer i morgen. Nervene har igrunn roet seg veldig, de siste dagene. Den aller siste «katastrofen», som ikke på noen måte var en katastrofe, har satt et punktum for min worst case scenario-tenking. Nå prøver jeg å falle til ro med at bare gode ting skjer, og at jeg egentlig er ganske heldig. Jeg kommer nok til å legge meg med en god dose sommerfugler i magen. Men hyggelige sommerfugler. Den typen som gir løfter om medgang, flyt og synkronisitet. Dessuten kommer Alex i morgen, når jeg og moren min har vært i leiligheten i noen timer. Han skal få se, som den første av vennene mine, dette nye stedet jeg nå eier. Så kjører vi alle tre hjem til moren min. Og spiser middag sammen. Jeg tror vi ble enige om enchiladas.

I dag har også vært en veldig fin dag. Jeg hadde egentlig en avtale tidlig på dagen. Men hissige magekramper gjorde at jeg måtte avlyse. Heldigvis roet det seg utover dagen. Så etter noen timer kom bestekompisen min på besøk. Vi drakk kaffe, spiste noen rundstykker og bare pratet litt, før vi tok turen hjem til ham. Så ble det en rolig kveld der, med den beste middagen jeg har spist på lenge. Bestevenn disket opp med biff, fløtepoteter, spinat og soppsaus. Han pleier å være en trollmann på kjøkkenet. I dag var intet unntak. Vi ble begge to stappmette. Og da han kjørte meg hjem nå nettopp, var vi enige om at det hadde vært en veldig koselig dag. Dessuten husket jeg å be ham kjøre forsiktig, da han dro herfra. Så da ser jeg ham nok igjen.

Nå sitter jeg i sengen min, hjemme hos mor. Hun er ikke her. Jeg ser henne i morgen, når hun kommer og henter meg, for å dra til leiligheten. Jeg har flyttet ut fra Fredrik. Den ene kofferten min står fortsatt der. Men den kommer Fredrik og leverer på mandag. Jeg har sagt tusen millioner milliarder takk til Fredrik, for at jeg fikk bo der. Det løste mange problemer for meg. Og så var det jo veldig koselig å bli litt bedre kjent med de søte barna hans. Kommer nok til å savne dem. Det er en velsignet familie. Og jeg har begynt å inkludere ham og ungene i den daglige bønnen min. Jeg ber for mange av de jeg er glad i. Dessuten ber jeg for dere. Jeg ber Gud øse ut med alt han har av velsignelser, over livene deres. For min egen del, ber jeg ikke om konkrete ting. Jeg ber derimot om at Guds vilje må skje i livet mitt. Dersom det er noe konkret jeg håper Gud skal gi meg, pleier jeg å avslutte slik: «Men bare dersom det er din vilje, Gud.»

Jeg tror Guds vilje for livet mitt er ganske fantasifull og morsom. Det skjer så mye fint. Ting en ikke-troende kanskje ikke ilegger så mye betydning. Men i min panteistiske verdens- og gudsforståelse, ser jeg himmelsk medvirkning i selv de mest banale detaljer. En liten og artig detalj fra i dag: Jeg postet en status i den fake boka om at jeg i morgen overtar leiligheten. En av de som kommenterte, var min venn Vince. Han sa han gledet seg til omvisningen. Da sa jeg at han skulle få VIP-turen. Hvor han til og med får se innsiden av mitt walk-in-closet. Det han deretter sa, var nok Gudens innspill. Vince sa nemlig at han skal kalle leiligheten min for «Mini-Himmelen». Og med det fikk hjemmet mitt et navn. Skal nok ikke henge det på døra som et skilt. Men hvis dere hører meg snakke om «Mini-Himmelen», vet dere hvilket sted jeg refererer til.

Det er jo her Jesus bor. Enda det bare står mitt navn på skjøtet, er det underforstått at der Andrea bor, der bor Jesus også. Da jeg fylte ut de nødvendige lånedokumentene, bemerket moren min at jeg hadde krysset av for at jeg var ugift. «Skal du ikke bo der sammen med Jesus, da?», sa hun. Selvsagt skal jeg det. Jeg har bodd sammen med Jesus i åtte år. I den grad at mennesker som har besøkt meg har kommentert det sterke gudsnærværet i rommet/leiligheten (eller den gode energien, dersom de ikke har trodd på Gud). Noen har til og med hatt liknende opplevelser som det de har hatt under og etter en healing. Jeg kan ikke ta æren for noe av det. Det er bare dette noe som følger meg overalt. Som åpner dører og velsigner alt og alle rundt meg.

Selve ideen med Stiftseremitt, er at jeg skal være et åndelig kraftsentrum, ikke adskilt fra verden, men midt i verden. Og stedet å være virksom i tjeneste for Gud, er visst leiligheten på Stabekk. Heretter kalt Mini-Himmelen. Akkurat. Tusen takk for meg. Og god natt, alle sammen. Klemmer fra et ganske fornøyd Månebarn!