4. okt, 2017

Voksenpoeng og svigermor

God kveld, alle sammen! Nå sitter jeg her i sengen min, nybadet og i pysjen. Jeg er alene hjemme hos moren min, og kan spille så høy musikk jeg bare vil. Akkurat nå hører jeg på Sinéad O’Connor. En sang Himmelmannen sendte meg i fjor høst, og som raskt ble lagt til i spillelisten inspirert av ham. Da jeg fortalte ham alle de fornuftige tingene jeg har gjort i dag, svarte han at jeg snart burde bytte navn til «Månedamen». Jeg sanker voksenpoeng, litt etter litt. I dag har jeg bestilt postkasseskilt, betalt skyvedørene, sagt opp lagerrommet og hatt en ny håndverker på befaring. I går kveld kjøpte jeg et gulvteppe til stuen. Dessuten ble det kjøpt et hvitt spisebord. To hvite klappstoler får jeg av lillesøster. Her blir ikke ting gjort halvveis. I stuen min skal det være både salong- og spisestuemøbler. Med en gjennomført, klassisk og romantisk stil. Noe jeg mangler, er et stort bilde. Det skal henge på den grønne veggen bak den rosa sofaen. Moren min sier jeg må ha noe som er et skikkelig blikkfang. Noe jeg enda ikke eier. Men som jeg kan ønske meg. Må nok lete litt rundt etter noe som skriker «Andrea Isabel Månebarn».

Følelsen av å være overveldet av takknemlighet, er veldig til stede. Ettersom ting skjer og faller på plass på en ganske perfekt måte, går det opp for meg at kanskje Guden rett og slett er superengasjert i alt som handler om det nye bostedet mitt. Som for eksempel det gulvteppet det er bilde av her. Det var moren min som gikk inn i nettbutikken som selger dette teppet. Det aller første bildet som dukket opp, var nettopp dette. Hun viste det til meg, og jeg bestemte meg med en gang for at det var dette jeg ville ha. Da mente mor at jeg ikke burde bestemme meg uten å ha sett hva annet de har. Jeg lette dermed gjennom side etter side med gulvtepper. Men det var ikke noe annet jeg følte det stod mitt navn på. Så jeg bestilte dette. Det er på vei i posten nå. Noe annet som er på vei i posten, er utemøbler. Dere vet sånne hvite, romantiske stoler og bord? Med sånne snirkler og blonder? Jeg bestilte to stoler og ett bord i den stilen. Jeg har igrunn alltid drømt om at å ha slike møbler, når jeg en eller annen gang fikk meg et bosted hvor jeg kan ha utemøbler. Og drømmer har det med å oppfylles, når du er bruden til Guden.

I Stiftseremittregelen står det at en liten del av bostedet mitt skal vitne om min himmelske tilhørighet. Et slags alter, om du vil. Jeg har funnet det perfekte stedet å ha de religiøse gjenstandene mine. Det er en liten «hylle» som er innbygget i veggen, mellom balkong- og soveromsdør. Der skal jeg ha Jesus- og Mariabilder. Må nok få tak i en Maria-statue i miniatyr. Det er vel noe alle katolikker med respekt for seg selv, har i hjemmene sine? En statue av Guds mor er iallfall et sentralt element i alle katolske kirker. Og ettersom Mini-Himmelen er Jesu kirke (ifølge fakebook), må det selvsagt være statuer av moren hans der. Det fortjener hun, hun som kalles Himmelens Dronning og Gudfødersken. Eller bare svigermor. Neida, joda, jada.

Å bli kjent med jomfru Maria var faktisk litt som å møte moren til typen for første gang. Det skjedde i fjor sommer, ikke langt etter midnatt den dagen jeg hadde bursdag. Da ble jeg gjort oppmerksom på at jeg fullstendig hadde ignorert Maria, etter å ha vært katolikk i to år. Så da var jeg litt skjelven, når hun signaliserte at det var ganske viktig å ha en relasjon til henne, også. Og ikke bare til sønnen hennes. Hun gikk vel så langt som å si at jeg ikke hadde sjans på Jesus, med mindre jeg hadde en god tone med henne. Nå er vi godt forlikte, svigermor og jeg. Har til og med viet en av sidene her på JesusogKristus til henne. Er det noe viktig jeg har på hjertet, noe jeg vil skal skje – eller noe jeg vil ikke skal skje – da spør jeg Maria. Jeg er nok litt mer andektig når jeg snakker med henne. På samme måte som man alltid føler på litt press og prestasjonsangst i møte med svigerforeldrene sine. Når sant skal sies, gav hun uttrykk for å være ganske oppgitt over meg, da vi snakket sammen for første gang, i fjor sommer. Hun fortalte at hun har vært nær meg gjennom hele denne reisen. Jeg ba om et eksempel. Da sa hun ordet «matte». Det hun refererte til, var den våren jeg gikk fra stryk til 5 i matte, på grunn av et kurs kommunen arrangerte. Hensikten med kurset var å få en stå-karakter, før skolene gikk over til ny reform. Men jeg er jo litt nerd, og liker å gjøre ting ordentlig når det først gjøres. Så da gikk jeg så hardt inn for å lære meg matte, at jeg leverte en nesten feilfri eksamen. Skryteskryte. Men ja, så viser det seg at jeg hadde god hjelp da. Av nevnte svigermor.

Hun følger nok med i flyttelasset inn i den nye bosituasjonen min, ja. Månebarnet, Jesus og Maria. Og alle englene som passer på meg. Jesus pleier å si at han sender hele englehæren for å være nær meg, når jeg ligger og skal sove. Da sier jeg at jeg klarer meg fint, jeg, bare han er tilstede. Så tenker jeg ikke så mye på hva slags guider, engler, ånder og hjelpere som omgir meg. I et panteistisk perspektiv er det bare én som egentlig finnes. Og det er Mannen jeg er gift med. Akkurat. Trenger ikke stort annet, så lenge han er her. Nå skal jeg bruke resten av kvelden på ham. Takk for meg. Og god natt, dere!

- Månebarn