6. okt, 2017

Nytt gulv

Hei! Jeg popper innom for å vise dere den fine kåpen min. Det er mitt favorittmerke Candyrain. Der finner jeg klær som nesten er laget for meg. Kåpen var ny før sommeren, men ettersom den er ganske varm, er det først nå det er temperaturer som passer. Bildet er tatt av den fine mannen, han som heter Alex. Vi møttes i går, i den fine byen. Den som heter Oslo. Der gikk vi på favorittkafeen min, den som heter Fragrance of the Heart. Et sted med holistisk preg og god atmosfære. Begge to drakk gurkemeie-te. Det var kjempegodt. Og Alex sa han lager en som nesten er bedre. Så da inviterte jeg meg selv på te hos ham, en dag begge er ledige og beina er på plass. Alex bor nemlig et lite stykke fra nærmeste busstopp.

Akkurat nå er jeg hos Philip. Jeg venter på at han skal våkne. Selv våknet jeg rundt 10, og følte meg egentlig ganske opplagt. Så har jeg sittet i noen timer og tenkt på ingenting. Det er fine omgivelser å meditere i her. Philip bor langt ute på landet. Og ut fra stuedøren ser jeg beitemark og skog. Men ingen sauer i dag. Det var en hyggelig kveld i går, som begynte med at vi spiste på Pizza Nini på Bekkestua. Deretter kjørte vi til den nye leiligheten. Den første håndverkeren var akkurat ferdig med jobben sin. Så da fikk jeg nøklene, og kunne godkjenne det som har blitt gjort. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle se etter. Men for mitt utrente øye, så det veldig bra ut.

Gulvet jeg har valgt er kjempefint! Jeg hadde ikke noen særlig formening om hvorvidt jeg ville ha parkett eller laminat. Når sant skal sies, vet jeg ikke forskjellen engang. Ettersom jeg helst vil ha det så billig som mulig, tenkte jeg å kjøpe laminat til 100 kroner kvadratmeteren. Men håndverkeren og moren min rådet meg sterkt til å kjøpe parkett. Så da dro jeg og mor til Haugenstua for å kjøpe gulv. Og jeg forelsket meg i den parketten som nå dekker hele gulvet i leiligheten. Jeg syntes det var ganske dyrt. Håndverkeren sa det ikke var dyrt i det hele tatt. Men sånn midt på treet, kanskje. Er litt usikker på tresort, men jeg tror det er ask. Det er lyst og litt gråaktig. Kjempefint!

På mandag kommer det en ny håndverker, som skal male kjøkkenet og soverommet. Sengen som er fastmontert skal fjernes. Da slipper jeg å kjøpe ny madrass, og kan bare sette inn min egen seng. Skyvedørene til skapet er bestilt og betalt, og er klare om noen uker. Dermed får jeg ikke walk-in-closet med en gang. Men det kommer, det også. Så skal jeg bytte døren inn til baderommet. Den er skikkelig stygg, og kommer ikke til å passe inn i den nyoppussede leiligheten. Alt i alt tror jeg dette blir kjempebra. Jeg gleder meg som en liten unge til å flytte inn. Det skjer nok i løpet av uken som kommer. Og lagerrommet hvor alle møblene mine står, er mitt ut måneden. Dermed har jeg ikke like mye tidspress som jeg først trodde.

Det er virkelig litt overveldende, dette her. Mitt eget sted. Et sted som bare blir mer og mer mitt, etter hvert som jeg betaler ned på lånet. Jeg har fått første faktura nå. Det var ikke store summen. Nesten det jeg betalte for å leie et rom i kollektiv, for fire-fem år siden. Så kommer jo felleskostnader i tillegg. Men det er heller ikke mye. Jeg tror jeg skal klare å håndtere dette nye ansvaret uten store problemer. Iallfall hvis jeg klarer å begrense shoppingen. Nå vil det kanskje melde seg nye behov. Ting jeg ser jeg trenger i leiligheten, og ikke enda mer klær.

Jesus er stille om dagen. Jeg sier ikke at vi ikke prater sammen. Men med alt det andre som foregår, holder han seg litt på avstand. Jeg antar spiritualiteten min får seg et skikkelig boost, når jeg får flyttet og installert meg. Og så er jo hele tanken bak dette nye bostedet, at jeg skal komme meg i kirken litt oftere. Å stå opp 10 i stedet for 9 for å rekke messe klokka 11, kommer til å gjøre meg til en ivrig kirkegjenger. For nå kan jeg faktisk dit. Det var tanken bak flyttingen til hybelen jeg flyttet ut av i starten av september, også. Å kunne gå til kirken. Men så har beina blitt dårligere, og den korte turen ble for lang. Men fra min nye leilighet er det faktisk akkurat like langt å gå, som om jeg skulle tatt buss eller tog.

Nå er klokka 13. Philip har enda ikke våknet. Og jeg begynner å bli sulten. Må nok raide kjøleskapet hans og se om jeg ikke finner noe å spise. Jeg ønsker dere en riktig fin dag. Må dere nyte høstluften og -fargene. Månebarnet nyter at hun flyter i en elv av medgang og god energi. Og takker den herlige husbonden sin for dette livet. Det er intet annet enn lovsangverdig. Akkurat.

- Månebarn