9. okt, 2017

Jeg gav Satan frie tøyler

God dag, dere! Har dere det bra? Skjer det fine ting i livene deres? Nyter dere at kvelden senker seg tidligere og tidligere for hver dag som går? Personlig er jeg veldig glad i sommeren og den lyse årstiden. Men det er jo noe sjarmerende og koselig med høsten, også. Og nå har vi veldig flotte dager, her på Østlandet. Når jeg titter ut av vinduet, ser jeg en knall blå himmel, og trær som svaier litt i den milde brisen. Jeg har ikke vært ute enda. Har ikke de største planene for dagen. Men tror det er meningen at vi skal bort til den nye leiligheten litt senere i dag. For å se hvor langt håndverkerne har kommet. Og male det lille som gjenstår av min oppgave, i dette oppussingsprosjektet. Det melder seg nye behov etter hvert som vi blir mer og mer ferdig. Nå har jeg utrolig lyst til å kvitte meg med kjøleskapet som står på kjøkkenet, og få satt inn min egen vaskemaskin. Det er to vaskemaskiner i kjelleren i blokka. Men jeg skjønner at jeg vil se behovet for å ha min egen tilgjengelig. Det får komme i neste omgang, tenker jeg.

Og mens jeg skriver dette, blir jeg invitert til å dra inn til byen og møte en gammel venn. En jeg ble kjent med da Gal med stor G gjorde seg gjeldende i 2010. På den tiden gikk han under navnet «Harry Halleluja». Nå bruker han sitt egentlige navn. Men jeg tenker fortsatt på ham som Harry. Vi har hatt kontakt litt av og på siden vi ble kjent. Jeg glemmer ikke den kvelden han sa han var Satan. Jeg har ingen horn i siden til ham, eller noe. Hahaha, tok dere den? Horn?! Neida. Men han har til tider spilt den rollen veldig troverdig. Som i fjor høst, da jeg var pasient. Da tok Harry kontakt helt ut av det blå. Og sa jeg var nødt til å studere russisk. Hvis ikke skulle han sette alle tannhjul i sving for å starte apokalypsen, før tiden. Jeg sa det ikke var noe jeg drømte om mer, enn at denne hersens endetiden gikk av stabelen. Dermed gav jeg Satan frie tøyler til å dommedage verden fra sans og samling.

Ikke det at endetid, apokalypse, ragnarok, armageddon og dommedag ikke er i full gang, allerede. Det er ikke bare jeg som tror dette. Blant den oppvåknede befolkningen er det en vedtatt sannhet. Man kaller det kanskje ikke de samme tingene. Men tidens tegn etterlater intet rom for tvil. Iallfall ikke for meg, Månebarnet, som har en eller annen viktig rolle å spille i tidens ende. Men her må dere ikke tro noe tar slutt. Jordkloden skal bestå. Men den skal transformeres. Og hvem står bak denne transformasjonen? Jo, det er de fredselskende, frihetsforkjempende og rettferdighetsøkende kjærlighetsoldatene. Guds armé, Jesu hær og de gode krefters brigade. Kanskje er du en av disse. Sjansen for det er ganske stor, med tanke på at du leser denne bloggen. Ville ikke det vært fint? At du automatisk blir en protagonist i kampen mot djevelens destruktive dagsagenda – bare ved å lese Månebarnets gudsinspirerte ord?

Moren min har kjøpt seg en ny TV. Jeg skal ikke si jeg av den grunn ser på TV. Men jeg logger meg inn på YouTube, og hører på en spilleliste full av Hillsong-sanger. Nå synges strofen «Holy are you, God. Holy is your name». Det er sånne detaljer som gjør Månebarn-livet så godt. At kjærligheten til Gud tennes og vedlikeholdes av å søke ham aktivt, hele dagen gjennom. Så besvarer Gud denne kjærligheten, ved å gi meg så utrolig mye å være takknemlig for. Moren min har sluttet å si jeg er skrullete. Nå sier hun jeg er velsignet og heldig. Hun begynner nok, sakte men sikkert, å innse at jeg har en allmektig hjelper som jobber for meg – som sørger for at ingenting egentlig er en katastrofe eller krise. Den silen jeg har snakket om, dette bildet på at jeg aldri klarer å stole på at Gud bare vil meg vel, - er nå full av vann. Ettersom Gud kan gjøre det umulige mulig, er det ikke noe problem for ham å fylle vann i en bolle full av hull.

Gud jobber for meg. Jeg jobber for Gud. Vi er litt av et team. Min oppgave er å skrive hans historie med mitt liv. Hans oppgave er å skrive min historie, - som jeg skal leve i og erfare. Helt konkret er oppgavene våre litt de samme. Å fremskaffe bevis på hvor uendelig god Guden er. Ikke bare mot meg, hans elskede datter og brud. Men mot alle de som søker ham. Mot alle de som ønsker en relasjon til ham. Og nå skal jeg fortelle dere en liten hemmelighet. Guden har vevd inn dette ønsket i alt han skaper. Kjenner du på mangler i livet ditt, er det meget mulig Jesus kan fylle det hullet eller tomrommet. Jeg kan bare snakke for meg selv. Men gjennom hele oppveksten har jeg kjent på en slags tørste eller tomhet. En følelse som nesten har overveldet meg, og gjort meg veldig tankefull. Ettersom faren min har vært litt fraværende i perioder, har jeg tilskrevet denne lengselen til ham. Men det var først da jeg forstod hvem som egentlig er Pappaen min, at den sjelelige tørsten og åndelige tomheten forsvant. Nå kjenner jeg bare på den vonde følelsen i møte med veldig grunne og overfladiske mennesker. De som ikke har et snev av åndelig forståelse. Hva gjør jeg med disse? Prøver jeg å stappe Jesus ned i halsen deres? Nei. Jeg ber for dem. Så lar jeg resten være opp til husbonden min. Akkurat.

- Månebarn