25. okt, 2017

Djevelen har fest i kroppen min :(

Klokken er 22, og dette er tredje gang i dag at jeg prøver å skrive til dere. Det er ikke det at jeg ikke har hatt noen ord å komme med. Men noen ganger føler jeg alt jeg skriver bare blir dritt. Så da blir det med forsøket.

*setter på musikk for å komme i rett stemning*

Nå kan jeg kanskje formulere det jeg ikke klarte tidligere i dag. Jeg har nemlig blitt syk. Ikke dødelig, alvorlig syk (får vi iallfall håpe). Men jeg tror jeg har et hissig tilfelle av influensa. Den kom ganske brått og brutalt da jeg våknet i går. Og jeg tilbragte hele gårsdagen uten å gå ut av huset. Sofia ringte litt utpå kvelden og lurte på om jeg ville ha besøk. Det ville jeg, men advarte henne om at det var en liten smittefare. Så ba jeg henne kjøpe med en nesespray. Alle kanaler er ganske slimete nå, uten at jeg skal male visuelle bilder for dere. Sofia kom, med to nesesprayer og sitt vanlige, gode humør. Det ble en veldig koselig kveld.

I dag har hun også vært her. Det samme har Alex. Jeg måtte avlyse alle de fire avtalene jeg hadde i dag. En av de var at jeg skulle spise lunsj med Alex og Kim. Men siden jeg ikke var i form til å gå ut av huset, spurte jeg istedet om Alex ville komme på besøk. Det ville han, og i noen timer var både Sofia og Alex her. Ettersom jeg er en smule handikappet både når det gjelder kjøkken og underholdning, var kaffe, te og radio det eneste jeg kunne by på. Det er et lite irritasjonsmoment som har dukket opp. Jeg har en fullt fungerende TV. Uten kanaler, men tipp topp til DVDer og Netflix. Det er bare ett lite problem. Ledningen fra TVen til strømuttaket har blitt borte i flyttingen. Mest sannsynlig ligger den hjemme hos moren min. Men hun klarer ikke finne den. Dermed har jeg en TV som ikke kan brukes til noe som helst. Ikke det at jeg bruker den så mye. Når jeg er alene ser jeg bare filmer og serier på den lille laptopen min. Men nå har jeg ikke internett, engang. For den midlertidige løsningen jeg hadde, kom moren min og hentet. Det kommer en person og installerer internett onsdag neste uke. Frem til det må jeg bruke tiden min på alt annet enn internett. Men det går for så vidt bra. Jeg har gud forbindelse, som Alex spøkefullt uttrykte det. Hans måte å si at da kan jeg jo bare bruke tid med Gud. Og tro meg, det gjør jeg mye av nå.

I dag har jeg fått opp fire ting til, som skal vitne om den gude forbindelsen jeg er så heldig å ha. Inni hyllen som skal fungere som et alter, har jeg satt en liten Madonna. Det er bare et annet navn på en Mariastatue. Den kjøpte jeg billig fra en selger på finn, og fikk den i posten i dag. Så har jeg hengt opp relieffet mitt, med Maria og Jesusbarnet. Den henger over hyllen. På bordet vis-a-vis står et slags ikon, eller hva man skal kalle det. Det er også Maria og Jesus. Leiligheten etterlater ingen tvil om hvilken trosretning jeg tilhører. Her bor det virkelig en katolikk. Det siste jeg hang opp, var bildet jeg malte av Yeshua i fjor høst. Han henger, passende nok, ved fotenden av sengen min. Så da har jeg noen å snakke til, når jeg ligger der og skal prate med Gud.

Jeg håper virkelig denne sykdommen går fort over. Det passer meg ikke å være syk. Det passer vel ingen å være syke, sånn egentlig. I morgen jeg ut av huset. Jeg og bestevenn har nemlig en tradisjon. Jeg pleier alltid å være tilstede, og noen ganger hjelpe til, når han bytter dekk på bilen. Det er tiden for det nå. Så da må jeg være med. Har ingenting imot det, og synes igrunn det er en veldig koselig intern greie vi har. Må bare passe på å pakke meg godt inn i alt jeg har av ullklær. Sitter i ullstillongs, pysjbukse, ullundertrøye og en varm jakke nå. Tenkte å ha på alt når jeg går og legger meg. Kanskje er det mulig å svette ut sykdommen. Det pleier bestevenn å gjøre. Og han er nesten aldri syk. Det pleide ikke jeg å være, heller. Men nå er det faktisk ikke lenge siden sist jeg var syk. Enda jeg fortsatt er overbevist om at den forrige runden var av den spirituelle sorten. Det er for øvrig ikke en «spiritual flu» jeg har nå. Dette er bare helvete som får utfolde seg fritt i kroppen min. Neida.

Det er et salig rot i leiligheten min nå. Moren min kom med et lass av eiendelene mine, som har stått på et lager som hun driver og avvikler. Jeg har en jobb foran meg med å pakke ut alt, og få satt så mye som mulig i boden. Men det må jeg gjøre når kroppen ikke skriker i smerte, ve og plage. Neida. Jeg bare tuller litt. Egentlig har jeg det helt fint. Litt sykdom bare minner meg på at jeg er menneske. Noen ganger glemmer jeg det, skjønner dere. Og ser meg selv som noe i nærheten av en super human. En som kan ha hele hånda under kokende vann uten å ta skade av det. Det kan handle om ødelagte nerveforbindelser grunnet MS. Det er enten eller. Ettersom jeg lever i min egen, lille fantasiboble, velger jeg å tenke det første. Akkurat.

- Månebarn