27. okt, 2017

Tenke koffert, jeg?

God kveld, alle sammen. Man skulle tro det var et slukøret og nedfor Månebarn som skrev til dere nå, med tanke på den kjedelige hendelsen i går. Men jeg har det egentlig ganske bra, når sant skal sies. Jeg har nesten ikke «tenkt koffert» i det hele tatt i dag - hahaha, tok dere den?! Neida. Men jeg har hatt en fin dag. Var bare det jeg ville frem til. Min snille og hyggelige venn Arnis var en knupp og kjørte meg til politistasjonen. Der fikk jeg levert anmeldelse, hos en kjempesøt dame som ønsket meg en god helg to ganger – først i skranken, og så på mail. Jeg og Arnis tilbragte like gjerne hele dagen sammen. Først drakk vi kaffe på stamstedet mitt i Sandvika. Deretter kjørte vi til et annet stamsted, nemlig den indiske på Nesbru. Der bestilte jeg det jeg alltid bestiller. Palak paneer. Det er en vegetarrett med spinat og hjemmelaget ost. Skulle jeg bare spist én ting resten av livet, ville jeg valgt denne. Det ser ut som noe som kommer ut av en viss kroppsåpning. Men det smaker himmel…! Mannen i kassen sa bare «Jeg vet», da jeg sa hva jeg skulle ha. Han visste til og med hvilken sterkhetsgrad jeg skulle ha. Medium pluss, hvis noen lurte.

Dessuten har Arnis vært her og hjulpet meg med litt organisering og mer opphenging. I dag har jeg hengt opp to ting. Klokken jeg hang på veggen over åpningen mellom stuen og gangen, var det aller første jeg kjøpte til meg selv, av interiørting. For sikkert ti år siden. Har aldri hatt batteri i klokken, da jeg ikke takler tikking når jeg skal sove. Men nå har jeg en toroms (ish), og da kan klokken bare tikke så mye den vil. Etter å ha vært med på flere flyttinger enn jeg husker, har den blitt litt ødelagt. Så den viser egentlig ikke hva klokka er. Men den ser fin ut og kompletterer det rosebefengte hjemmet mitt. Noe annet jeg hang opp i dag, er et bilde jeg er veldig glad i. Det fikk jeg av en snill tante, og skal forestille Jesus som helbreder en blind mann. Dette har selvfølgelig kommet opp på den religiøse veggen min. Det er veggen med alle gjenstandene som vitner om at her bor det to. NemligJesus og Andrea.

Jesus og Andrea skal ha en rolig kveld sammen nå. Etter en veldig sosial uke, med lite alenetid, føles det godt å ikke ha andre planer for kvelden enn å titte bort på alteret mitt og nedsenke meg i den meget merkbare, nesten tyktflytende energien ladet med gudsnærvær og hellig ånd. Radioen min vil ikke spille andre kanaler enn P4. Så da går det i listepop fra de siste tiår. Det skjedde noe litt koselig for noen dager siden. På P4 har de i ukedagene et program som heter «Kjærlighet uten grenser». Der kan lytterne sende inn hilsener og musikkønsker. Jeg følte meg kjærlig, og sendte en fin hilsen til Himmelmannen. Og neste dag ble den faktisk lest opp på radioen. Det var bare jeg som hørte det, da Alex pleier å høre på andre kanaler. Her er det jeg skrev:

Jeg vil hilse til den fantastiske Mannen med stor M; Alex Atreyu. Med sangen som binder oss sammen. «The Neverending Story» av Limahl. Du er virkelig den beste av de beste! Klem fra Månebarnet.

Sangen jeg ønsket meg ble ikke spilt. Men det gjorde ikke så mye. Det var koselig å bare få beskjeden lest opp. Så kom sangen på dagtid noen dager senere, mens det var en sekvens gående om konspirasjonsteorier. Jeg snakker ikke mye om det, men Gal med stor G innbefatter ikke bare at jeg snakker med Gud og at Gud snakker med meg gjennom hele virkeligheten min. Men også at jeg er oppvåknet til en verden jeg ser med helt andre øyne enn den jevne befolkningen. En verden styrt av skyggemenn med Antagonisten selv som hærfører. Det er vel det jeg har prøvd å illustrere her. Min årvåkenhet i en virkelighet som både er uendelig grusom og fenomenalt elskverdig – alt ettersom hvilket humør jeg er i.

Akkurat nå føles virkeligheten bare koselig, søt og snill. Skriver jeg mens «Can you feel the love tonight» spilles på radioen. Det setter fortegnet for resten av kvelden. Den kan ikke vare langt ut i natten, da jeg skal møte bestevenn ganske tidlig i morgen. Dekkskift ble nemlig flyttet til lørdagen. Så skal vi til frisøren, tenkte vi. Jeg vurderer å ta med to rosa hårfarger jeg har liggende, og be frisøren min farge håret mitt rosa for Halloween. Det er hårfarge som går ut etter 15-20 vask. Ja, så skal jeg på fest på kvelden da. Skal kle meg ut og greier. Får be Vince knipse noen bilder, så dere får se. Spoiler: Kostymet er langt fra skummelt.

Dere får ha en fin kveld, da. Og en god helg, hvis dere ikke hører fra meg på noen dager. Det betyr ikke at jeg har kravlet inn i en hule for å dø, eller noe. Huleåpningen er forseglet med en stor stein, og enda så superwoman jeg er, klarer jeg ikke flytte den. Må nok bare forholde meg til en virkelighet som veksler mellom ekstreme oppturer og drepende nedturer – litt som en forrykende berg-og-dalbane-tur. Kan ikke si annet enn at jeg storkoser meg. Akkurat.

- Månebarn