3. nov, 2017

Piken

God kveld, alle sammen! Nå er blikkfanget i hus. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Det er stort, altså. Nesten like lang som meg. Dimensjonen er perfekt, og det var veldig lite av bildet som ble kuttet bort i trykkingen. Sannsynligvis vil kunstneren være fornøyd med formatet jeg valgte. Signaturen ble til og med inkludert. Det var Arnis som var snill og kjørte meg til Sandvika Storsenter for å hente det. Så fikk vi det opp i leiligheten. Og fjernet papp og plast. Nå står det på gulvet, inntil bokhyllen. I morgen får jeg besøk av Vince, som skal hjelpe meg med å få det opp på den grønne veggen, bak den rosa sofaen. Er så redd for å ødelegge det. Tror ikke det kommer til å skje, altså. Men så er det jeg som alltid frykter katastrofe. Ikke at det ville vært verdens største krise, dersom jeg på ett eller annet vis klarte å rive hull i lerretet. Er jo bare å bestille et nytt. Men det håper jeg at jeg slipper.

I morgen er det duket for nok en Halloweenfest. Det var Vince som inviterte, og han kommer hit og henter meg. Så skal vi vel henge opp bildet før vi drar. Navnet leiligheten har fått, - Mini-Himmelen – var det Vince som kom med. Han har ikke vært her enda. Men jeg tror han vil føle navnet kommer til sin rett, når han får sett hvordan jeg har fått det. Jeg er glad jeg har Vince. I hodet mitt bærer han navnet Captain America. Mye på grunn av kostymet han brukte den første gangen vi feiret Halloween sammen. Ja, og fordi han er en amerikaner i eksil. Han har ikke de høyeste tankene om hjemlandet sitt. Og neste vinter har han faktisk bodd i Norge halve livet sitt. Det har han bestemt seg for å feire. Og har allerede sendt ut invitasjon i den fake boka.

I dag hadde jeg egentlig en avtale om å snakke med pateren. Men alarmen på mobilen min har sluttet å fungere. Nå bare vibrerer den, uten å komme med noen lyd. Har prøvd å fikse det. Men uten hell. Dermed må jeg bruke radioen min som alarm, frem til jeg enten får kjøpt meg en vekkerklokke, eller finner ut hva som er galt med telefonen min. Radioen funker som alarm, den. Den rosa radioen jeg kjøpte i 2010, og som nå bare får inn én kanal – P4. Det er litt irriterende, ettersom P4 ikke er førstevalget, skal jeg høre på radio. Men nå som jeg har internett, er det Spotify det går i. Akkurat nå hører jeg på Hillsong. Og kaster et blikk bort på bildet som står der, fra tid til annen. Da fylles jeg med glede og noe som minner om sommerfugler i magen. Igjen og igjen blir jeg minnet på den høyst virkelige romantiske relasjonen jeg er i. Den metafysiske kjærlighetsforbindelsen jeg har til en husbond som i aller høyeste grad besvarer kjærligheten min. En husbond som ikke lar meg glemme hvem jeg er gift med. Og jeg som sitter her og føler meg som verdens heldigste, som er gift med akkurat denne mannen.

Jeg vet jeg lovet dere bilde av hva jeg var utkledd som, forrige Halloweenfest. Men det ble med tanken. Kanskje jeg husker det i morgen. Da skal jeg ha på kjolen på bildet. Dette er tatt i 2009, da jeg og bestevenn feiret felles bursdag. Den sommeren alt begynte. Den sommeren jeg ble gal. Bursdagsfeiringen var noe av det siste som skjedde, før hele min verden ble snudd på hodet. Da arrangerte vi «P-party», hvor alle skulle kle seg ut som noe på bokstaven P. Jeg var en «pike». Og jeg følte meg veldig søt. Ettersom det er Halloween som feires i morgen, må jeg gjøre kostymet litt mer skummelt. Så da tar jeg med en stor kniv i plastikk, med blod på. Hadde jeg hatt litt skills, skulle jeg gjort noe med sminken, for å «spooke» opp antrekket. Men tror kniven får holde.

Kvelden i dag skal brukes på fellesskap og tosomhet med han jeg deler leilighet med. Han som kommer opp på veggen i morgen. Han jeg giftet meg med. Jeg har kommet til det punktet, hvor jeg ikke synes det er kjipt å bare sitte hjemme en fredagskveld. Hvor jeg faktisk ønsker å være alene. Fordi jeg aldri egentlig er alene. Fordi jeg er sammen med «the me from within me». Han som fyller alle de mørkeste krokene av mitt indre, med sitt guddommelige, herlige lys. Bildet jeg brukte i det forrige innlegget jeg skrev, er fra en YouTube-video som har vært betydningsfull det siste året. Den kan dere se her. I min gladgale virkelighet er dette videoen om meg – og om kulminasjonen av Gudens planer for livet mitt.

Nå gjenstår det bare å ønske alle en fin fredagskveld. Jeg håper dere koser dere, med hva enn dere gjør. Månebarnet sender sine bønner opp til Gud, om at det må gå dere vel. At dere må kjenne på gode følelser og glede over å være til. Jeg håper lyset som fyller mitt indre, kan smitte over på dere, og gi dere håp og styrke. Glem aldri at dere er kongelighet, alle som én. Dere er tross alt sønner og døtre av en Konge. Akkurat.

- Månebarn