11. nov, 2017

Åpenbaring

Hei, dere! Her kommer noen ord fra meg, når natten senker seg. Jeg har hatt en utrolig fin kveld, hjemme hos bestevenninnen min. Og nå viser det seg at jeg ser henne i morgen, også. Og skal overnatte til søndag. Vi skal nemlig på en gladkristen festival, med det fine navnet Håpets Festival. Jeg vet ingenting om hva som venter meg. Men jeg tror det blir høy halleluja-faktor. Og antrekk(ene) for kveldene er allerede bestemt. I morgen skal jeg ha på den hvite kjolen med gullkors på. Kledd i den, er jeg nesten som en levende reklameplakat for Jesus. Ja, og gullsko – selvsagt. På søndag skal jeg ha på den hvite kjolen med symbolet mitt brodert på brystet, med teksten «Angel Girl». Begge disse kjolene er bestilt fra YesStyle. Jeg kommer til å være en åpenbaring i hvitt – sier Gud jeg skal skrive. Det er vel tiden for å ta frem englekåpen, også. Den er hvit med sølvdetaljer og fuskepels på hetten. Inni kåpen står det «Made for an angel». I mitt hode står det «Laget for Andrea». Det er en artig historie, om hvordan jeg fikk tak i kåpen. Som jeg sikkert har fortalt før. Men som jeg deler igjen.

Det var en vinter, hvor jeg ønsket meg en hvit kåpe til jul. Moren min fant bilder av denne på nettet. Men uansett hvor mye hun lette, kunne hun ikke finne den i størrelse small. Jeg sa til moren min at hun måtte sette himmel og jord i bevegelse for å skaffe meg kåpen. Men julen kom, og julen gikk, uten at vi fant kåpen i riktig størrelse. Så skulle jeg møte en venninne, i romjulen, for å bytte julegaver vi ikke ville ha. Og hva var det venninnen min skulle bytte? Jo kåpen, i størrelse small. Kall det hva dere vil. Jeg kaller det Gud. Så da bare kjøpte jeg kåpen av venninnen min. Og den har vært flittig brukt, siden jeg fikk den i hus. Dette bildet ble tatt i fjor vinter, på en av de mange roadtrippene jeg og bestekompisen min har tatt sammen. Dere kjenner kanskje igjen byggverket i bakgrunnen. Hvis ikke er du ikke særlig norsk.

Nå sitter jeg med vått hår, etter en varm dusj. Det varme vannet er ikke godt for kroppen min. Jeg er aldri mer handikappet, enn rett etter en dusj. Likevel fungerer fingrene, og de taster flittig på bokstavene – og får ut et innlegg som Guden dikterer. Jeg og venninnen jeg har vært hos i dag, deler en felles og veldig intens kjærlighet til Jesus. Det er noe av det fineste ved henne, synes jeg. At hun kan forstå meg, når jeg sier jeg ofte lengter hjem til Guden min – når jeg er ute på vift. Vi leker med tanken om å starte vårt eget, økumeniske kloster. For de som ikke finner seg helt til rette med å leve i et fysisk kjærlighetsforhold, med en mannlig eller kvinnelig partner. For de som ser denne himmelske entiteten som en fullverdig partner. Det eneste kravet, er at du må elske Jesus.

Akkurat det kravet kan jeg med hånden på hjertet si jeg fyller. Selv i dag, hos den jeg kjenner som er mest glad i Jesus, lengtet jeg hjem til leiligheten min. Til den kontemplative tosomheten, intimiteten og nærheten jeg opplever – dette fellesskapet, med Mannen i mitt liv. Ikke misforstå. Kvelden hos bestejenta var kjempefin. Vi spiste en nydelig blomkålsuppe, oppdaterte hverandre om hva som har skjedd siden sist, og så en litt merkelig film. Så fikk jeg vite at hun hadde en gratisbillett til Håpets Festival, nå i helgen. Hun skulle egentlig ha med seg en kamerat. Men så ville Guden ha det til at det var jeg som fikk billetten. Fikk vite at jeg kunne bli med for en liten time siden. Og ble følgelig kjempeglad. Nå ser jeg frem til en helg som plutselig hadde mye mer innhold enn jeg hadde regnet med.

Jeg tenker jeg skal ta kvelden nå. Må bare tørke håret først. Og bruke noen timer på innsovning, slik jeg alltid gjør. Det er ikke så ille, egentlig. Ikke når jeg kan møte Gud på sterke og intense måter, før jeg sovner. Skal be litt ekstra for festivalen denne helgen. At det blir en god opplevelse. At jeg kjenner Gudens sterke nærvær, at jeg har fine Gudsmøter i lovsang. Dette skal skje i Oslo Spektrum. Og en kjendispastor fra USA kommer og skal tale. Som jeg sa, så aner jeg ikke hva som venter meg. Annet enn at jeg vil være en åpenbaring i hvitt. Akkurat.

- Månebarn