12. nov, 2017

Sjokoladekake og andre Kakestykker

God kveld, verden. Her har dere et stappmett Månebarn. Lyttende til yndlingssangen. Med store hjerter i øynene. Og med et stort hjerte for han jeg akkurat kom hjem til. Hvem er det? – spør dere kanskje om. Men jeg tror egentlig ingen stiller det spørsmålet. Ikke hvis du er en fast leser av denne bloggen, i det minste. På papiret bor jeg alene. I virkeligheten, føler jeg meg aldri mindre alene, enn når jeg er alene hjemme. I går kveld var jeg hos bestevenn, sammen med lillesøsteren hans. Vi hadde det kjempekoselig sammen. Og planen var egentlig at jeg skulle være med de til et av Bærums utesteder. Danse litt, og sånn. Men etterhvert som kvelden senket seg, kjente jeg mest av alt på hjemlengsel. I tillegg til at jeg bare ble trøttere og trøttere. Det endte med at jeg tok bussen de to holdeplassene som er mellom bestevenn og meg. Kort tid etter fikk jeg en sms med spørsmål om jeg var helt sikker på at jeg ikke ville bli med ut – jeg kunne til og med bli hentet. Men da var jeg godt i gang med kveldens Bønneloggskriving. Og kunne ikke tenke meg noe annet enn å være alene med Jesus. Så natten ble tilbragt i kontemplativ tosomhet med han som gjennomsyrer mitt vesen, min virkelighet og min boplass. Det var intet mindre enn fantastisk. Å ha en så behagelig indre verden, å kose seg så mye når jeg ikke har andre å snakke med enn Gud, å legge meg med en barnlig forventning til neste dag – det er visst normalen nå. Jeg klager ikke. Ikke på noen måte. Jeg elsker livet mitt!

I kveld har jeg også gjort hyggelige ting. Festivalen jeg egentlig skulle på, virket ikke helt som min greie. Så jeg avlyste avtalen med Arnis. Men jeg spurte om han kanskje ville finne på noe annet. Det ville han. Så i kveld har vi hatt en skikkelig helaften. Vi begynte med en kaffe på stamkafeen min. Derfra gikk turen videre til et annet stamsted. Nemlig den indiske på Nesbru. Der bestilte jeg det jeg alltid bestiller – Palak paneer. Og som alltid smakte maten utmerket. Arnis spurte om vi ikke skulle dra på Domino’s i Sandvika og kjøpe dessert. De har ikke mange desserter der. Men de har min favorittmat i hele verden. Nemlig sjokoladefondant. Det er som en sjokoladekake, bare at innsiden er flytende. På Domino’s kaller de det «lava cake». Men det er samme greia. For min del var kaken høydepunktet med kvelden. Men så er jeg over gjennomsnittet glad i sjokolade. Hos bestevenn i går kveld spurte jeg om vi ikke kunne steke resten av sjokoladepizzaen fra her om dagen. Det fikk jeg lov til. Og så endte jeg opp med å spise tre fjerdedeler av den halve pizzaen. Men hei, fråtseri er min minste last.

Jeg har fine planer for morgendagen, også. Først skal jeg til Ullevål sykehus og få medisin mot MS. Det pleier å gå raskt og smertefritt. Dessuten er det kaffe der, og jeg får drikke så mye jeg vil. Det pleier aldri å bli mer enn to kopper, da. Men i morgen tror jeg det bare blir én. For rett etter avtalen på sykehuset, skal jeg møte en gammel venn – og sannsynligvis drikke mer kaffe. Dette er en av de smarteste jeg kjenner, faktisk. En mann jeg har kjent veldig lenge. Helt siden jeg var 15, hvis jeg ikke husker feil. Da hadde vi en liten romanse… i cyberspace. Det var først nå i senere tid at vi møttes i den virkelige verden. Han studerer astrofysikk. Og er veldig god å prate med. Vi skal møtes på en kafé som ligger i tilknytning til sykehuset. Gleder meg veldig. Det er alltid forfriskende å prate med intelligente mennesker. Ikke at jeg mangler de i livet mitt. Men som jeg sa, han her er spesielt oppegående. Og har et smil som kan smelte is. Satser på at det blir et hyggelig møte.

Så er det en sjanse for at jeg har enda en avtale på Ullevål i morgen. Det er mulig tirsdagens bibel- slash kontemplasjon- slash bønnegruppe blir flyttet til mandagen. Og det er hjemme hos bestevenninnen min, som bor i gangavstand fra sykehuset. Jeg får vite hvilken dag det blir, i løpet av kvelden i dag. Det pleier å være sterke opplevelser, de kveldene vi samles og bare lytter til lovsang sammen. Møter med en Gud som elsker å komme oss i møte, på sine unike og finurlige måter. Et eksempel er dette bildet. Det var en av disse kveldene, hvor jeg fikk en visuell beskjed. Av en jente på huske. Kunne ikke skjønne helt hva Gud mente med dette. Før dette bildet dukket opp i den fake boka. Det heter «Be yourself, be free». Og jeg anser dette for å være et generøst Kakestykke av den metafysiske sorten.

I samtale med Gud ble jeg spurt om akkurat hva jeg liker best ved å være gift med ham. Jeg svarte at det måtte nok være disse metafysiske Kakestykkene. De hyggelige påminnelsene jeg får på det tette båndet som er mellom oss. Jeg skal avslutte nå, men først må jeg fortelle om nok et slikt Kakestykke. Det handler om Quizkampen, som er en app hvor man quizzer mot andre – kjente eller ukjente. I en runde er det tre spørsmål, med fire ulike svaralternativer per spørsmål. En av kategoriene heter «Hode og kropp». Og i runden jeg snakker om, fikk jeg først et spørsmål hvor «Crohns sykdom» var riktig svar. På det neste spørsmålet var det «Multippel Sklerose» som var riktig svar. Henholdsvis Alex sin og min kroniske sykdom. Da jeg viste dette til Alex, var reaksjonen hans «wow!». Det er nok et ganske tett bånd mellom Himmelmannen og meg, også. Akkurat.

- Månebarn