22. nov, 2017

Åndelig ekstase

Det ble en kort samtale med pateren i dag. Han ble så forferdet av det jeg fortalte, at han sendte meg på dør…! Neida, jeg bare tuller. Han hadde mye fornuftig å komme med, da jeg fortalte om det noe spesielle kontemplative ritualet som fortsatt forbløffer meg. Han fortalte om Teresa av Avila, som hadde liknende opplevelser i sitt bønneliv. At det ikke er ukjent for kirken, og innenfor mystisismen, at dypt troende kan oppnå noe i nærheten av orgasmer, når de er tett påkoblet Gud. Jeg kaller det «meditative orgasmer». Pateren brukte uttrykket «åndelig ekstase». Han sa at det kan være et tegn på dyp, spirituell kontakt. At jeg skal se det som en god ting. Og at jeg ikke behøver å føle meg sprø som opplever det. Jeg ble, når sant skal sies, veldig betrygget av å snakke med pateren. Men han sa også at jeg ikke burde fortelle hvem som helst om dette. Ettersom skaden allerede har skjedd, og dere sannsynligvis har lest alt jeg har skrevet om mitt ekstatiske og orgasmiske bønneliv, får jeg la det være som det er. Men jeg tror kanskje jeg skal slutte å snakke om det nå. Så får folk tenke hva de vil, hvis jeg skriver «Nå skal jeg bruke en time på tungetale».

Vi snakket også om min såkalte sinnslidelse. Han lurte på om jeg føler meg tilregnelig nok til å avlegge denne formen for løfter. Da svarte jeg at dette er jo en forståelse det har tatt meg åtte år å komme til. Jeg våknet ikke opp en dag, og bestemte meg for å vie meg til Jesus. Det var mer i den retningen at Jesus gav meg små hint om at det er nonnelivet som er livet for meg – i løpet av en tidsramme på mange år. Så har jeg selvfølgelig glemt det i perioder, og lukket øynene for dette eiendommelige kallet. Men hver gang det har skjedd, har jeg mildt og lekent blitt dyttet inn i rett sinnelag. Et eksempel er den sommeren jeg gav litt eff, og tenkte på alt annet enn å gifte meg med Gud. En kveld jeg skulle sove, fikk jeg en visuell beskjed. En eremittkreps på havets bunn. Og livsstilen jeg velger, heter jo faktisk «Stiftseremitt». Så jeg skjønte godt hva Guden mente med å gi meg det bildet.

En artig synkronisitet, er at i dag, da jeg kom for å snakke med pateren, hadde han faktisk skrevet ferdig en tekst om Teresa av Avila og hennes forhold til Salomos Høysang. Det er ikke han som har skrevet den, men han oversatte den fra spansk. Dere som er kjent med bibelen, vet at Høysangen er om to elskende, om deres sterke følelser for hverandre, billedlige fremstillinger av kjærlighetsakten, ja rett og slett en kjærlighetsbok. Jeg har lest litt av teksten pateren sendte med meg, og jeg merker jeg kjenner meg igjen i mye av det jeg leser. Jeg må nok lese litt om Teresa av Avila, og om hennes sterke følelser for Kristus. Jeg må si jeg liker å ha liknende opplevelser som kjente mystikere som har levd tidligere. Og når sant skal sies, er det elementet av mystisisme som har gjort at Den Katolske Kirke har føltes som det rette valget.

På det helt verdslige plan, har skyvedørene ankommet. De er kjempestore, og nå står de bare på gulvet og tar opp plass. Snekkeren, som jeg er hundre prosent sikker på at ikke er Jesus, kommer sannsynligvis på torsdag neste uke. Jeg har et lite problem nå. Det er at de tunge dørene står lent inntil skapet som blir hentet i kveld. Det er nok et mindre problem enn jeg skal ha det til, og jeg klarer nok å flytte på de, når skapet blir hentet. Så får de stå der, da, og blokkere tilgangen til klærne mine.

Koffert er pakket til Bergensturen i morgen. Det har jeg kanskje ikke nevnt? Jeg reiser til Bergen for å treffe flokken min. Det er ikke alle som er hjemme, men jeg klarte å lage en avtale med den ene lillebroren min og kjæresten hans, en av dagene. Og så har jeg avtalt med to hyggelige venner. En skal jeg møte på fredag, og en på lørdag. Det er lenge siden jeg har sett begge to, så det tror jeg blir fint. Ja, så blir det fint å se paps og lillebror, når jeg ankommer Bergen stasjon i morgen kveld. Det er min minste lillebror, han som fortsatt bor hjemme. Men han drar til Oslo på fredag, så da ser jeg ikke mer til ham. Det er min eldste lillebror som kommer på middag på søndag. Jeg har iallfall invitert ham. Så da håper jeg at jeg ser ham. Men jeg kommer uansett til å se ham på fredag. Da skal vi nemlig høre på kjæresten hans, på konsert. Langhelgen er fullpakket av avtaler, med andre ord. Og jeg gleder meg veldig!

Jeg har gjort fornuftige, huslige ting i dag, også. Vasket to maskiner med hvite klær (en vanlig og en finvask), og tatt oppvasken. Nå har jeg et par timer før de som skal hente skapet kommer. Dessuten kommer moren min, som lurte på om jeg kunne lage omelett til oss. Med bare én kokeplate, er dette nesten det eneste jeg kan lage. Jeg har egg, hvitløk, fetaost og chili – så da blir det mat. Jeg ønsker dere en riktig fin kveld. Her er det snø på hele balkongen. Men heldigvis skal jeg ikke ut dit med det første. Dere får nyte snøen mens den er her. Jeg nyter varmen i Mini-Himmelen, og har ikke tenkt meg ut før i morgen tidlig. Takk for nå. Klem fra meg!