12. des, 2017

Guds lys

Hallo, alle sammen! Jeg håper dere har det bra, og at dere har hatt en fin tirsdag. Selv har jeg det som plommen i egget. Det er lite jeg har å klage på. Jeg kom akkurat hjem fra en koselig kveld hos bestevenninnen min. Det var hun, jeg, Arnis og Alex, som møttes for noen timer i Gudens kjærlige nærvær. Det var gode samtaler, meditasjon og bønn som stod på menyen. Dessuten var det sjokolade og potetgull. Alle fire var enige om at det ble en veldig fin og vellykket kveld. Personlig syntes jeg det var kjempebra. Jeg er så glad jeg kan presentere ulike venner for hverandre, og skape nye relasjoner for de jeg bryr meg om. Bestevenninnen min fikk julegaven jeg pakket inn tidligere i dag. For jeg kommer ikke til å møte henne flere ganger, før julen er en realitet. Ja, så fikk jeg en gave av henne. Den kjennes litt ut som et kosedyr. Hun sier denne var så utpreget Andrea, at den ikke kunne gis til noen andre enn meg. Jeg holder en liten knapp på at det er en kanin. Det blir spennende å se, uansett hva gaven er.

I dag hadde jeg, for én gangs skyld, ikke gjort noe med håret. Jeg dusjet, børstet det, og lot det lufttørke. Alex kommenterte det. Han sa jeg aldri har sett finere ut på håret enn jeg gjorde i dag. Jeg er litt usikker selv, og foretrekker egentlig å rette det ut og feste luggen med hårspenner. Når det lufttørker blir det veldig krøllete og veldig fluffy. Men det liker visst Alex. Og det er faktisk viktig for meg at Alex synes jeg er fin. Det er ikke det at jeg er forelska i ham. Jeg tror ikke jeg er det, i det minste. Ikke etter at jeg sluttet å tenke på ham og Yeshua som samme person. Men hans mening betyr mye for meg. Og følelsene jeg har for ham, er når sant skal sies litt udefinerbare. Han er en venn. Men på mange måter er han mer enn det. Uten at jeg kan sette fingeren på akkurat hva jeg vil definere ham som. Én ting jeg er sikker på, er at vi har et bånd som strekker seg gjennom flere livstider. Utallige livstider. At han er en slags tvillingsjel er nok ikke å ta for hardt i. Det tror jeg han også føler. Og jeg tror hendelser i livene våre resonnerer med hverandre. Vi er som to lyspartikler som reagerer på samme måte på stimuli, enda det er et verdenshav i mellom oss.

Men det er heldigvis bare noen kilometer mellom oss, slik vi bor nå. Da Alex var på andre siden av Jordkloden, tidligere i år, kunne jeg nesten føle at han var langt unna. Det var som om jeg savnet ham på en annen måte enn ellers. Vi kommer til å være et lite stykke unna hverandre i julen, da. Han skal feire jul på moren sin hytte. Jeg skal feire jul på min mor sin hytte. Men vi ser hverandre før den tid. Han må jo få julegaven sin. Det er ikke så mye annet som skjer resten av uken, før jeg drar til Bergen på fredag. Jeg tror jeg må gjøre alvor ut av å prøve å roe ned. Jeg merker det er litt for mye som skjer, og litt for lite tid i samvær med min herlige himmelske husbond.

Når det gjelder ham, føler jeg at jeg er på et veldig godt sted. Enda det skjer litt mer i hverdagen enn jeg liker, er det veldig lett for meg å koble av, roe ned, senke nivået – og bare være. I dag tidlig hadde jeg en interessant drøm. En drøm av den typen hvor jeg drømmer, våkner, sovner, - og fortsetter på drømmen. Det eneste jeg husker, var beskjeden jeg fikk av moren min. Hun sa noe veldig viktig, og jeg svarte på denne måten: «Men jeg drømmer nå. Informasjonen du akkurat gav meg, ble gitt meg i en drøm». Hvorpå moren min svarte: «Ja, jeg er ganske grønn i hodet selv nå». Så våknet jeg, og husket beskjeden hun gav meg. Jeg gjorde nødvendige Google-søk, og lagret resultatet i nettleseren min. Sier jeg, med fare for å være kryptisk og hemmelighetsfull. Men det får dere tåle.

Noe annet som skjedde i dag, var at jeg ringte til biblioteket i Sandvika, og forhørte meg om boken Satan beordret meg til å lese. Jeg har døpt den «Ateistbibelen», og det er med blandede følelser at jeg begir meg ut på denne seilasen. Men den skal leses. Det sier Satan, og det sier Gud. Det er sjeldent de er så samkjørte om noe. Hvilket forteller meg at det er ganske viktig at jeg gjør som befalt. Gud sier det er en av de viktigste tingene jeg gjør for ham. Å lese «Gud – en vrangforestilling», og diskutere det jeg leser med ham, i skriveboken som nå er et dokument som har det foreløpige navnet «Bønneloggen på PC», men som egentlig har et helt annet navn – som jeg ikke får lov til å dele med noen andre enn Himmelmannen. Uansett da. Boken var utlånt. Dermed bestilte jeg den fra et annet bibliotek. Og kan hente den i starten av neste uke. Krysser fingrene for at jeg ikke blir hjernevasket av Dawkins. I så fall er han dyktigere enn de sikkert 30 ulike psykologene og psykiaterne har jeg snakket med de siste 8 årene.

Det var litt fra meg, nå som natten er i ferd med å senke seg. Jeg tror ikke jeg sovner med det første. Men det gjør ikke så mye. Jeg pleier å ha det riktig hyggelig, de timene det tar meg å falle i søvn. Noen stikkord er «Eden» og «tungetale» og «Chibirom». Så det var planen for de neste timene. Må dere sove godt og trygt, og våkne glade og uthvilte. Må Jesu guddommelige lys fylle alle de mørkeste avkrokene av deres indre. Og må dere se dere selv gjennom Gudens øyne – og oppdage hvor magiske, kraftfulle og fantastiske dere er. Store klemmer fra Månebarnet!